Må kontakte 25.000 kirkemedlemmer for å unngå pengekutt

– Det blir både vanskelig og veldig ressurskrevende. Konsekvensen er at kirkene får mindre tid og ressurser til å gjøre andre ting, for eksempel menighetsarbeid rettet mot sine medlemmer, sier Knut Rognlien.

Han er engasjert som advokat for de tre nordiske folkekirkene sine avdelinger i Norge.

Den finländska evangelisk-lutherske forsamlingen i Norge, Den islandske lutherske-evangeliske menigheten og, Svenska Margaretaförsamlingen har i flere tiår fått offentlig støtte fra norske myndigheter for medlemmer som har flyttet fra et av de tre landene til Norge. Det har ikke vært noen krav til at den enkelte skal informeres eller bekrefte sitt medlemskap.

På den måten har de hatt en særordning i forhold til andre tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, som bare får offentlig tilskudd for medlemmer som aktivt har meldt seg inn eller bekreftet sitt medlemskap.

LES OGSÅ: Svenska kyrkan ber om «bedre svar»

Nye regler

I mai 2016 bestemte Kulturdepartementet seg imidlertid for at særordningen som omfattet de tre nordiske folkekirkene skulle opphøre.

– Det er i og for deg greit at de får den samme ordningen som de andre trossamfunnene. Problemet er at de samme reglene ikke gjelder for Den norske kirke, sier advokat Knut Rognlien.

Han viser til at en person som er døpt i sitt hjemland ikke regnes som medlem av sitt trossamfunn i Norge uten at de selv bekrefter det, mens døpte i Den norske kirke ikke må avlegge noen bekreftelse.

– Denne forskjellsbehandlingen mener jeg er i strid med menneskerettskonvensjonen, sier advokaten.

LES OGSÅ: Frykter kutt etter medlemskrav

Post og e-post

Den nye ordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2017. Medlemmer som ikke er bekreftet innen den tid vil ikke gi grunnlag for støtte.

– Vi fikk beskjed om dette i juli, og det forventes at alt skal være på stell innen nyttår. Det er klart at seks måneder er kort tid til å kontakte og registrere alle våre medlemmer, sier Per Anders Sandgren, prest i Svenska Margaretaförsamlingen.

Margaretaförsamlingen er den største av de tre nordiske kirkesamfunnene, og søkte om støtte for 24.524 medlemmer i 2016. Hvert medlem utløser en statlig og kommunal støtte på om lag 1.000 kroner totalt.

– Rekker dere fristen?

– Vi holder på med en kommunikasjonsplan. Akkurat hvordan det vil gå er vi litt usikre på, men vi har postadressen til de flest av våre medlemmer og e-postadressen til mange med dem. Vi vet jo ikke hvor rask respons vi vil få, men vi kan ikke annet enn å brette opp ermene og begynne arbeidet.

LES OGSÅ: Fikk millioner uten innmelding

Forstår kirkene

Sandgren får støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I et brev til Kulturdepartementet skriver Fylkesmannen at de har forståelse for at de nordiske kirkene vil bruke noe lengre tid på omleggingen, og ber om at fristen utsettes til januar 2018.

– Fylkesmannen har ikke myndighet til å utsette fristen som er satt av Kulturdepartementet. Derfor sendte vi et brev til departementet og ba dem utsette fristen. Det gjorde vi etter et møte med de nordiske kirkene hvor de ga utrykk for at fristen for å registrere alle medlemmene på nytt var veldig kort, sier Hege Skaanes Nyhus, fungerende underdirektør i juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

LES OGSÅ: For mange kokker gir søl i medlemsregisteret

Ingen utsettelse

Men departementet er ikke enig i Fylkesmannens vurdering. I sitt svar skriver departementet at de «ser at omleggingen vil være tid- og ressurskrevende for de tre trossamfunnene, men finner likevel ikke at den bør utsettes til 2018».

Statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen gjentar i en e-post til Vårt Land at de nordiske majoritetskirkene i flere tiår har nytt godt av å være en del av særordningen.

– Det er på høy tid å avvikle denne ordningen og sørge for likebehandling. Jeg forstår at omleggingen vil være tid- og ressurskrevende for de tre trossamfunnene det gjelder, men det er likevel riktig å fortsette denne prosessen nå, skriver han.

Følg oss på Facebook og Twitter!