Må ha en god grunn for å si nei til debatt

Fredag kommer Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), med ny bok. Den inneholder korte historier og skråblikk fra tiden som samfunnsdebattant og misjonær.

– Boken er et litt selvironisk blikk på livet som misjonær, predikant og mediedebattant. Jeg håper den kan være til ettertanke og at den kan gi svar på spørsmål jeg ofte får. For eksempel spørsmål som: Hvordan er det egentlig å være så profilert i mediene, sier Ottosen til Vårt Land.

LES MER: – Fraværet av sex viser at de ikke er gift, sier Ottosen

Kvinnes sexvaner

I boken forteller Ottosen blant annet om hvordan han, som ny informasjonsleder i NLM, havnet på debattprogrammet Holmgang på TV 2. Noe som ble startskuddet for en karriere som profilert, kristen samfunnsdebattant.

– «Tre måneder etter at jeg begynte i stillingen, ringer en journalist fra TV 2. Han forteller at debattprogrammet Holmgang skal handle om unge kvinners sexvaner, og inviterer meg som en av deltakerne. Invitasjonen kom overraskende på flere måter. Ikke minst var det forunderlig at jeg ble sett på som kvalifisert til å mene noe særlig om unge kvinners sexliv», skriver Ottosen i boken, som takket ja til å delta i programmet.

LES MER: Må en helsesøster si at det er sunt med porno? spør Ottosen

– Vanskelig å måle omdømme

– Tror du dine offentlige opptredener noen ganger kan skade Misjonssambandet omdømme?

– Det er helt sikkert en risiko for det, men det er veldig vanskelig å måle. Reaksjonene på det jeg står for varierer. Når man skal måle omdømme er det også et spørsmål hvem man måler blant. Er det viktig å ha et best mulig omdømme hos befolkningen generelt, eller hos mennesker som har kontakt med kristen virksomhet, spør Ottosen retorisk og legger til:

– Hvis vi hadde vært opptatt av hva den jevne nordmann tenkte om NLM ville det kanskje vært heldigere å holde en lav profil selv og håpet at andre tok de vanskelige debattene.

[ SJEKK UT FLERE AV OTTOSENS DEBATTER HER ]

Prøver å si ja

Selv prøver han å strekke seg langt hvis han blir spurt om å delta i en debatt.

– Får jeg tilbud om å snakke til tusenvis av mennesker på radio eller TV bør jeg, som predikant, ha en god grunn for å si nei.

– Hvorfor er det ikke flere kristne, tydelige stemmer i norsk offentlighet?

– Det er veldig ofte slik at man starter med et handikap i mange debatter. Ofte begynner spørsmålet fra journalisten med formuleringene: «Hvordan i all verden kan du mene at..», og da er det naturlig at man vegrer seg, sier Ottosen.

Skjønner at folk vegrer seg

I tillegg tror han internett og tanken på at kontroversielle utsagn blir liggende på nett «til evig tid» gjør at mange sier nei til å delta i det offentlige ordskiftet.

– I mitt tilfelle er løpet kjørt, jeg løper ikke noen ny risiko ved å delta i enda en debatt. Men jeg skjønner veldig godt at en ung, nyutnevnt pastor som får spørsmål om å ytre seg, tenker på at ringvirkningene kan bli store.

– Vil du anbefale dem å holde kjeft?

– Jeg vil ikke anbefale alle kristne ledere å gjøre som meg. Vi har ulike roller og gaver. De som er lokale ledere er ofte i sjelesorgsamtaler eller dåpssamtaler og da vil nok en offentlig debatt være en større belastning for dem, sier Ottosen.