Nyheter

‘Må gjøre mer for å rehabilitere jihadister’

I takt med at IS mister terreng, vender enkelte fremmedkrigere tilbake til Norge. Forskerne savner tiltak for å hjelpe syriafarerne tilbake til storsamfunnet.

Onsdag lanserte forskere fra Universitetet i Oslo antologien Fremmedkrigere. Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia.

Boken tar for seg hvordan de skandinaviske landene har gått frem for å forebygge radikalisering og å straffeforfølge og rehabilitere fremmedkrigere i Norge, Sverige og Danmark.

– Det blir gjort en del forsøk på å rehabilitere hjemvendte syriafarere, men langt fra den samme innsatsen som blir gjort for å straffe- eller se fremmedkrigere i et sikkerhetsperspektiv. Vi har en lang vei og gå, sier vernepleier med en mastergrad i rehabilitering og medforfatter av boken, Siri Kristiansen.

I løpet av borgerkrigen i Syria har en rekke mennesker med vestlig bakgrunn sluttet seg til terrorgruppen Den islamske stat (IS) – som nå er betraktelig svekket etter å ha mistet terreng på alle kanter. Konsekvensen er at stadig flere fremmedkrigere vender blikket hjemover.

Ifølge PST har 40 nordmenn kommet tilbake til Norge, samme antall antas å fortsatt befinne seg i området. Selv om bare et fåtall har vendt hjem, uttrykker PST bekymring i sin årlige sikkerhetsrapport for at de hjemvendte «har tilegnet seg, eller styrket, sin voldsterskel.»

November i fjor ble den etnisk norske mannen Kristian Michelsen dømt til syv år og seks måneders fengsel for deltakelse i Den islamske staten (IS) og terrorforbund.

Hjemvendte monstre

Vernepleier Kristiansen mener det er store utfordringer knyttet til rehabiliteringsprosessen av fremmedkrigere, særlig kontaktetablering og tillit mellom hjelpeapparatene og de hjemvendte fremmedkrigerne.

I sin egen studie fant hun at det er store kontraster i hvordan fremmedkrigerne blir fremstilt i eksempelvis media og rettsprosesser og hvordan de fremstiller seg selv:

– Samfunnet får bilde av et farlig monster og en fremstilling av fremmedkrigerne som er sterkt preget av et sikkerhetsperspektiv. Dette bildet er i stor kontrast til hvordan flere av dem presenterer seg selv. Som en av dem så beskrivende sier om hvordan andre ser han etter at han returnerte: «Jeg dro som en helt som bekjempet undertrykkelse og kom hjem som et monster».

Kristiansen mener det er uavklart hva samfunnet konkret forventer av fremmedkrigerne for å trekke dem tilbake i folden, og at det ikke blir gjort nok i forsøket på å rehabilitere hjemvendte syriafarere:

– Det blir gjort forsøk på rehabilitering og intensjonen er der. Men vi må stille oss spørsmålet om hva rehabilitering skal være. Rehabilitering er et flott ord, men vi må avklare hva det skal innebære av virkemidler og snakke med fremmedkrigerne, sier hun.

– Er det ikke forståelig at mange er redde, og derfor ­vegrer seg for å hjelpe hjemvendte fremmedkrigere etter å ha sett de grufulle handlingene utført av IS?

– Det er veldig forståelig. Mitt poeng er ikke å droppe sikkerhetsperspektivet, men å ha flere tanker i hodet samtidig. Jeg som jobber med rehabilitering må fortsatt gjøre det, så må jeg stole på at PST gjør sin jobb. Men vi må nyansere at konflikten er der nede og at de hjemvendte krigerne er mennesker som nå har kommet seg hjem, sier hun.

LES OGSÅ: Tidenes yngste i Nobelkomiteen

Religion spiller en rolle

Kristiansen mener samfunnet må skape et sosialt rom for rehabilitering som kan gjøre det mulig for fremmedkrigerne å bli reetablert i samfunnet:

– Veien tilbake til gamle nettverk er kort hvis du står alene. De som jobber med sikkerhet må fortsette å gjøre det, men også andre må komme på banen. Vi skal tross alt leve sammen, sier hun.

Vernepleieren besøkte selv fremmedkrigere som var blitt dømt og satt i fengsel. Hun forteller at flere av dem var dypt troende og at islam var en viktig del av livet. Hun mener at religion også kan brukes aktivt i rehabilitering av fremmedkrigere, og tror at imamer kan fungere som veiledere for mange som skal jobbe med dem.

Flere problemer

Forsker ved OsloMet - Storbyuniversitetet, Stian Lid, trekker frem at mange ansatte i hjelpeapparatet er usikre på om de selv har tilstrekkelig kompetanse, eller vegrer seg for å jobbe med personer som har vært tilknyttet ekstreme miljøer. Men også i selve rehabiliteringsprosessen er det en rekke problemer som kan oppstå som følge av psykologiske og ideologiske årsaker:

– Noen kan ha fått somatiske og psykiske problemer som følge av traumatiske handlinger som de har blitt utsatt for eller vært delaktig i, og som kan vise seg vanskelig å behandle, sier han og legger til:

– Andre forblir kanskje ideologisk overbevist selv etter å ha forlatt gruppen de kjempet med. Da vil utfordringen være å endre holdningene, noe som kan være moralsk problematisk og utfordrene. Spørsmålet er hvem som har rett til å bedrive holdningsarbeid på andre menneskers oppfatning. I et liberalt samfunn må det være lov å mene hva man vil, sier han.

Også hvordan samfunnet møter de tidligere fremmedkrigerne etter ferdigsonet dom er viktig:

– Daglige møter med fordommer og stigmatisering kan medføre at de opplever å bli utstøtt. Da er det lettere å bli værende i ekstreme grupperinger. Reintegrering handler om storsamfunnets vilje til å reintegrere dem, sier han.

LES OGSÅ: IS-flagg på nye tomter

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter