Må fortsatt tro for å bli valgt

Ingen av de 535 valgte representantene til den amerikanske Kongressen har åpent erklært seg som sekulær humanist eller ateist.

Men ett av de nyvalgte medlemmene i Representantenes hus, demokraten Jamie Raskin fra staten Maryland, blir av Human-Etisk Forbunds nettavis Fritanke omtalt som «nesten-åpen humanist».

– Få lysglimt

«Sett med humanistiske briller, er det få lysglimt i dette valget», konstaterer Fritanke. Valget av Raskin er det som gir humanetikere i USA og Norge litt glede. I valgkampen har den liberale jus-professoren uttrykt støtte til ateister og sekularister i kampen for å ta bort det de opplever som diskriminerende lovgivning.

– Vi er dedikert til å sikre Jamie Raskins valg til Kongressen som den første kandidaten som åpent identifiserer seg som humanist med en forpliktelse til å kjempe for det første grunnlovstillegget, retten til religionsfrihet, ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet og klageadgang, sa Bishop McNeill, lederen av en kampanjeorganisasjon etablert for å få valgt ikke-religiøse kandidater ved årets valgt i USA.

Mager beholdning

Beholdningen etter valget er mager for American Humanist Association (AHA). I 2008 mottok Raskin en pris fra AHA, som er Human-Etisk Forbunds lille søsterorganisasjon i USA.

«Men selv om Raskin har mottatt støtte fra den sekulære bevegelsen i USA og er blitt sett fram til å skulle være den neste åpent ikke-teistiske representanten i Kongressen, har han ikke gått offentlig ut med en slik identitet. Til Washington Post erklærte han at han aldri har kalt seg selv ateist», skriver Fritanke.

Nettstedet mener at «det er bare på papiret at den amerikanske humanistbevegelsen er partiuavhengig. Bevegelsen er ideologisk og sosialt tett knyttet til det liberale USA». Det er også tydelig i reaksjonene som har kommet etter Donald Trumps seier:

Lederen i American Atheists, David Silverman, skriver på Twitter om Trumps seier at «dette gjør vondt» og følger opp med at «skillet mellom stat og religion er i alvorlig fare».

[ LES MER: Evangelikale ga Trump nøklene til Det hvite hus ]

Det religiøse landskapet i USA er i forandring, men kristendommen står fortsatt sterkt. Fra 2007 til 2014 sank andelen av amerikanere som definerer seg som kristne fra 78 til 71 prosent. I den samme perioden økte andelen som beskrev seg selv som ateister, agnostikere eller «ingenting spesielt » fra 16 til 23 prosent. Men et stort flertall av amerikanerne ønsker fortsatt politiske ledere som tror på Gud – i en eller annen variant.

– Utenkelig!

Kommunikasjonsdirektør American Humanist Association, Maggie Ardiente, sa at «det i dag er utenkelig at en ateist kan bli president i USA», da Vårt Land intervjuet henne i Washington DC i januar 2016.

– Muslimer og ateister er de minst valgbare til politiske verv i landet vårt. Mange amerikanere tenker rett og slett at de ikke kan stole på politikere hvis de ikke har en tro sa hun.

Stuart A. Kenworthy, prest i National Cathedral i Washington, sa samtidig til Vårt Land:

– Hele rukla av presidentkandidater sier at de tror på Gud og at religion er viktig for dem. Alle vet at de ikke er valgbare uten å si det. Svært mange amerikanere kan ikke tenke seg å ha en president som ikke tror på Gud.

[ LES MER: Tviler på Trump og Clintons tro ]

Tror vinden snur

Maggie Ardiente i AHA tror vinden snart vil snu:

– Kristendommen er på retur i landet vårt. Stadig flere innser at du ikke trenger å ha en religion for å være en bra person. Vi har sett at religion er blitt stadig mindre viktig i Det demokratiske parti. Det samme vil skje blant republikanerne: De vil snart innse at folk ikke lenger liker den religiøse retorikken til deres kandidater, spår hun.

[ LES MER: Partiplattform uten Gud ]