Lyktes ikke i å etablere feministmoské

– Vi trodde det skulle være enkelt, men det var det ikke. Vi møtte veggen rett og slett, sier Thee Yezen Al-Obaide, assisterende generalsekretær i organisasjonen Salam for skeive muslimer.

For to år siden tok han til orde for å etablere en feministmoské hvor både kvinner og menn skulle lede bønn. Moskeen «Masjid Al-Nisa» skulle etter planen ligge i Oslo sentrum og åpne i 2018.

– Moskeen skal være et sted som er åpent for alle som føler at de ikke passer inn i vanlige moskeer. Kvinner, menn, transpersoner homofile, heterofile – alle vil være velkomne, sa han den gang til Vårt Land.

BAKGRUNN: Vil etablere feministmoské i Oslo

Turte ikke

Samfunnsdebattanten og teologistudenten Maryam Trine Skogen ble involvert med arbeidet og skulle opprinnelig være bønneleder. Men samarbeidet tok slutt og Skogen har siden konvertert tilbake til kristendommen og blitt medlem i Den norske kirke.

– Vi klarte ikke å få tak i noen som kunne sitte i styret. Folk turte ikke. Det var enkelte som vurderte det men så snakket de med venner og kom frem til at de ikke kunne stå inne for det, sier Thee Yezen Al-Obaide.

I stedet for å etablere en feministmoské, opprettet Al-Obaide den frivillige organisasjonen Salam, som jobber for å fremme et inkluderende og trygt miljø for LHBTQI-personer med muslimsk bakgrunn. Han forteller at det på lengre sikt fortsatt kan være aktuelt å etablere en moské som også driver med likestillings- og opplæringsarbeid.

LES OGSÅ: Jubler for feministmoské

Kontroversielt

Rania Jalal Al-Nahi er teologistudent og muslimsk samfunnsdebattant. I et intervju med NRK i vår snakket hun om sin ambisjon om å bli den første kvinnelige lederen av en norsk moské. Nahi tror det er flere grunner til at det er vanskelig å etablere en feministmoské.

– Det at kvinner skal være imam er ganske kontroversielt. Det er heller ikke mange kvinnelige ledere i norske moskeer og muslimske organisasjoner. Jeg tror ikke man er helt klar for det, sier hun.

Hun tror likevel behovet finnes.

– Kvinner er veldig aktive i moskeer, både når det gjelder Eid, fredagsbønn og andre kulturelle samlinger. Jeg syns det er dumt at kvinner ikke får styreverv, og mener moskeene må jobbe målrettet for å endre på dette, sier hun. Den muslimske paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge fikk i år for første gang kvinnelig nestleder.

Etterspør kvinneperspektiv

Nahi forteller at hun i sommer har hatt møter om å etablere en moské eller organisasjon.

– Vi ønsker å ta opp kvinneperspektivet og temaer som islamofobi, skilsmisse og psykologi. Det er mange som har tatt kontakt og jeg har stor tro på det, sier Nahi.

Hun understreker at hun selv ikke har noen planer om å bli en kvinnelig imam, slik som Sherin Khankhan i Danmark og Amina Wadud i USA. I stedet ønsker hun å ta aktivt del i driften av moskeen.

– Det er en internasjonal bevegelse som jeg ønsker at Norge skal være en del av. Tiden er overmoden, sier hun.

– Hva slags tilbakemeldinger har du fått?

– Jeg har utelukkende mottatt positive tilbakemeldinger. Det har vært få negative tilbakemeldinger. Jeg tror at dette er noe mange ønsker og savner, sier Nahi.

LES MER: Verdens første «nynorsk-moské»

Undervurderer innsatsen

– Jeg vet ikke hvorfor det ikke har gått bra. Det kan være mange årsaker men jeg vil ikke spekulere, sier Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen i Oslo.

Han har tidligere gitt uttrykk for at det ikke er behov for en feministisk moské.

– En moské skal være åpen for alle. Men det er ikke noe galt i å prøve å etablere en moské, sier Ghozlan, som tror mange undervurderer arbeidet og innsatsen som må til.

– Man tror at det bare er å sette i gang. Det krever faktisk mye jobb. Man trenger personer som er villig til å ofre mye, sier Ghozlan.

Han understreker samtidig at man ikke trenger en teologisk utdannelse for å kunne drive en moské.