Nyheter

Lykken er ujevnt fordelt

Spør du en nigerianer og en svenske om hvor god dagen har vært, er nigerianeren dobbelt så tilbøyelig til å si at det har vært en spesielt god dag. Men hvem er lykkeligst?

Spørsmålet om det har vært en typisk, dårlig eller spesielt god dag er stilt til 42.000 mennesker i 38 land rundt om i verden. Resultatet er kanskje ikke helt som forventet.

I alle fall svarer hele 73 prosent i Nigeria at det har vært en spesielt god dag. Deretter følger det tidligere borgerkrigsherjede Colombia (61 prosent), vestafrikanske Ghana (60 prosent), og Brasil med sine ekstreme økonomiske forskjeller (56 prosent).

Afrika og Latin-Amerika

Det er amerikanske Pew Research Center som jevnlig stiller dette enkle spørsmålet. Tallene for 2017 viser at mennesker i Afrika sør for Sahara og i Latin-Amerika er klart mest tilbøyelige til å svare at det har vært en spesielt god dag, med USA og Canada ikke veldig langt bak.

I europeiske land er det derimot gjennomgående bare litt mer enn to av ti som synes dagen har vært spesielt bra.

Spesielt er polakkene negative, der bare 11 prosent mener dagen har vært spesielt bra. Bare Japan av de 36 landene skårer lavere, med 7 prosent.

LES OGSÅ: Å lykkes som innvandrer i Norge er ingen gratisbillett til lykke.

«Man måste jamföra»

Men hva sier dette enkle spørsmålet om menneskers lykke, tilfredshet og livskvalitet? Kanskje skal man ta med seg det klassiske sitatet fra Lasse Hallströms Mitt liv som hund: «Man måste jämföra».

– Man kan jo tenke seg at det typiske for en innbygger i veldrevne og velstående Sverige er å ha en relativt god dag. Dermed oppgir de fleste at det har vært en typisk dag. Objektivt sett kan vedkommende likevel ha hatt det langt bedre enn en nigerianer som svarer at det har vært en kjempegod dag, påpeker lykkeforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

Hun er prisbelønnet for sin innovative forskning på glede, trivsel og livskvalitet, og har vært med på å utarbeide en ny, nasjonal strategi for måling av lykke.

Norge topper lykkeliste

– Dessverre er kvaliteten på ulike internasjonale lykkemålinger ofte dårlig, med for få spørsmål, ofte uten å ta høyde for ulik forståelse i ulike kulturer og land, sier lykkeforskeren.

Norge er ikke med i Pew-målingen, men gikk derimot helt til topps i fjorårets World Happiness Report, foran Danmark, Island og Sveits. Overskriftene ble dermed at nordmenn er verdens lykkeligste folk. Både Nigeria og de fleste andre afrikanske land kom derimot svært dårlig ut.

– Det var tett mellom de fire i toppen, men også denne indeksen er basert på ganske magert grunnlag. Det er like fullt verd å merke seg at de ti «lykkeligste» på listen er rike, vestlige land, sier Ragnhild Bang Nes.

LES OGSÅ: Jakten på lykke i verdens rikeste land

Rik og lykkelig

Både når folk selv skal gi uttrykk for hvor tilfreds de er med livet, og på mer målbare kriterier om velstand, utvikling og helse, skårer rike land bedre enn fattige.

Ikke minst nordiske land gjør det godt på både opplevd tilfredshet, og målte kriterier for å ha gode liv, inklusive positive miljøfaktorer som ren luft og tilgang til natur og grøntarealer.

– Vi her nord har kanskje ord på oss for å være litt kjølige og reserverte, men skårer likevel høyt på det relasjonelle. Vi har tid til å møte venner, god sosial støtte og gode nettverk. Dessuten opplever vi gjennomgående større trygghet og mindre bekymringer og stress enn i mange andre europeiske land, sier Bang Nes.

Relasjoner viktig

Ulike målinger viser at når økonomien i et land går godt, er også målt lykke høyere. Men hva forklarer da at land som Island og Irland skårer høyt selv når landene har vært hardt rammet av økonomisk krise?

– Gode relasjoner er viktig for opplevd lykke. Begge disse landene er kjent for å være tette samfunn der folk har gode sosiale nettverk, sier Ragnhild Bang Nes.

Hun påpeker at gode sosiale relasjoner også kan forklare at særlig latinamerikanske land, men også til dels afrikanske, skårer høyere på lykkemålinger enn rent økonomiske og velferdsmessige indikatorer skulle tilsi.

LES KOMMENTAREN: Sosiale medier har ødelagt begrepet lykke.

Bedre før?

Pew har også stilt spørsmål om folk mener at livet i dag er bedre eller verre enn for 50 år siden.

Svaret er uventete jevnt: 43 prosent mener det er bedre, mens 38 prosent mener det nå er verre enn for 50 år siden. Klart mest fornøyd med utviklingen er folk i Vietnam, India og Sør-Korea, og deretter følger Japan, Tyskland og Tyrkia.

I USA er det nå flere som mener det var bedre for 50 år siden enn som mener det er bedre nå. Misnøyen med utviklingen er mest markant i Italia, Argentina, Jordan, Mexico og Venezuela. I kriserammede Venezuela mener bare en av ti at det var bedre i 2017 enn i 1967.

Religiøse skiller

I Tyrkia svarer åtte av ti muslimer som følger påbudet om fem daglige bønnestunder at livet nå er bedre enn for 50 år siden, mot bare halvparten av de muslimene som ber mindre eller aldri.

I det religiøst delte Nigeria, som nå ledes av en muslimsk president, svarer mer enn seks av ti muslimer at livet er bedre nå enn for 50 år siden, mens bare to av ti kristne i landet er av samme oppfatning.

Det er også interessante skiller i Israel, der seks av ti jøder mener livet er blitt bedre siden 1967, for øvrig året for den for Israel seierrike seksdagerskrigen. Til sammenligning mener bare hver tredje israelske araber at utviklingen har gått rett vei.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter