Nyheter

Lyden av Listhaug

Politi, rettsvesen, beredskap – og innvandring. Sylvi Listhaug blir en mektigere statsråd når Solberg-regjeringen utvides. Hun spås å være ­dempet så lenge asylankomstene er lave.

– Jeg vil videreføre en restriktiv innvandringspolitikk, lover Sylvi Listhaug.

Nå får Frp-toppen styringen over både politiet og utlendingsforvaltningen. Dermed rykker realiseringen av et av hennes store prosjekter nærmere:

• Samtlige asylsøkere som kommer til Norge, skal samles i ett ankomstsenter. Her skal 80 prosent få asylsøknaden behandlet mens de bor på senteret, senest i løpet av tre uker. Politi og Utlendingsdirektoratet (UDI) skal samarbeide tett om asylbehandlingen.

• Senteret skal driftes av det private asylmottakskonsernet Hero og vil, ved behov, ha en totalkapasitet på 1.000 sengeplasser.

I den politiske plattformen til Høyre, Frp og Venstre heter det at regjeringen heretter vil ha tre typer mottak, «ankomstmottak, integreringsmottak og returmottak, tilpasset asylsøkernes og samfunnets behov». Den utvidede regjeringen lover å intensivere arbeidet med å sende hjem de som har fått endelig avslag.

LES MER: Lave ytelser skal skremme asylsøkere

Kvartett

Med seg i departementets politiske ledelse får Listhaug med seg ikke mindre enn fire statssekretærer: Torkil Åmland (Frp), Knut Morten Johansen (Frp), Thor Kleppen Sættem (H) og Sveinung Rotevatn (V).

Sistnevnte mistet stortingssetet ved valget og hadde akkurat startet som advokatfullmektig da han takket ja til å bli Venstres mann i Justisdepartementet. Rotevatn sitter i sentralstyret i Venstre og siktet seg inn på en ny periode på Stortinget, men utjevningsmandatet i Sogn og Fjordane gikk til KrF.

Enehersker

Knappe to år etter at hun ble Norges første innvandrings- og integreringsminister, blir Frps Sylvi Listhaug enehersker i det mektige Justisdepartementet, for statsrådskollega Per-Willy Amundsen ble sendt til Stortinget. Hun får hånd om to politiske saksområder som er svært viktige for Fremskrittspartiet, lov og orden og asyl og innvandring.

Og: Hun skal styre feltet velgerne ved stortingsvalget i høst sa var det viktigste: Innvandring.

Viktig

Ett år før valget gjennomførte Norstat en måling som viste at velgerne mente skole og utdanning var viktigst. Innvandring var bare den femte viktigste saken.

Valgkampen og valget endret bildet totalt. Selv om det kom rekordfå asylsøkere til Norge i fjor, ble asyl og innvandring sentrale tema.

«Det mest påfallende trekket ved velgernes dagsorden i 2017 er hvor dominerende innvandringssaken ser ut til å være i velgernes bevissthet. Innvandring er jo en sentral del av norsk offentlig debatt, men har aldri tidligere i valgundersøkelsene blitt oppgitt som en så viktig sak for velgerne. Mer enn hver fjerde velger hadde denne saken i tankene når han eller hun stemte. Det samme kan vi si om hele 70 prosent av Fremskrittspartiets velgere, som er en fordobling av nivået fra 2013. Saken er også viktig for MDGs, Høyres og SVs velgere», skriver valgforskerne Johannes Bergh og Rune Karlsen i et analysenotat fra Institutt for samfunnsforskning.

Samlet

Da sommer gikk over i høst i 2015 ble det klart at Norge kom til å oppleve en markant økning i asylstilstrømmingen. Ved årsskiftet hadde det kommet vel 30.000 asylsøkere til landet.

For å møte utfordringen ble Sylvi Listhaug flyttet fra Landbruksdepartementet, der hun hadde vært statsråd i vel to år, til Justisdepartementet for å bli den aller første statsråden som fikk ansvaret for både asyl-, flyktning, innvandrings- og integreringspolitikken.

LES MER: Betaler for returavtaler med bistandspenger

Retorikk

Siden 16. desember 2015 har Listhaug vært en svært synlig innvandringsminister, som har kommet på kant med både politiske motstandere, organisasjoner og deler av opinionen med en rekke utsagn:

«Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare», refset hun biskoper i Den norske kirke. «En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge», sa hun om dem som søkte vern.

Lydnivå

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda, som også har jobbet i Helsingforskomiteen, NOAS, UDI og ledet stiftelsen LIM (Likestilling, integrering og mangfold), kjenner innvandringsfeltet godt. Han tror tilstrømmingen av asylsøkere vil påvirke Sylvi Listhaugs opptreden som justisminister – med ansvar for regjeringens innvandringspolitikk.

– Jeg tror hun vil moderere seg i rolige tider, men hvis det på nytt kommer mange asylsøkere til Norge, så vil hun på nytt markere Frps politikk tydelig, sier Taraku til NTB.

Sammen

Listhaugs nye statssekretær, Sveinung Rotevatn, som har skrevet boken Liberalisme på norsk, har markert tydelig avstand til Listhaug. Da Solberg I la fram perspektivmeldingen, som var et innvandrerregnskap, forklarte Rotevatn i Dagens Næringsliv at det er i innvandringspolitikken Venstre og Frp er mest uenige:

– Mye av det Frp og ansvarlig statsråd Sylvi Listhaug har foreslått, er uheldig. Måten de snakker om folk på, bidrar sjelden til å styrke integreringen. Det er blitt et betydelig problem. Vi kan ikke ha det slik at folk som kommer hit og får opphold, skal føle seg uønsket.

På Frps landsmøte i 2005, mens Bondevik II styrte, la Listhaug fram sitt syn på Venstre:

– Verdens minste regjeringsparti, Venstre, vil jeg ikke bruke tid på.

Nå skal Listhaug og Rotevatn stå sammen om lov og orden og asyl og innvandring.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter