Luthers antisemittisme hadde dype kirkelige røtter

– Martin Luther snakket om å brenne synagogene og bøkene, og om å kaste jødene ut av Tyskland, sier Gunnar Haaland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

10. november 1483 var Martin Luthers fødselsdag. Spoler du 455 år frem i historien, kommer du til datoen for nazistenes grufulle herjinger med jødiske hjem og forretninger, kjent som «Krystallnatten». I dag holder HL-senteret et seminar med tittelen «Kirken og jødene – i skyggen av Martin Luther», som skal undersøke kirkens forhold til jødene opp gjennom historien. Gunnar Haaland skal foredra om antijødiske holdninger i preken og forkynnelse.

– Luther var et barn av sin tid og åpenbart antijødisk. Han var ikke antisemitt i moderne, rasebiologisk forstand, men sammenhengen og likheten mellom førmoderne og moderne jødehat er tydelig og viktig å være klar over, sier Haaland.

LES KOMMENTAR: Sivilisasjonens blodspor 

Tradisjonslinje

26. november 1942 ble 529 jøder deportert fra Norge til Tyskland. To dager tidligere trykket de nazifiserte avisene en antijødisk tekst kalt «Martin Luthers mening om jødene».

– Det viser at deler av hans tekster ble brukt av nazistene. Spørsmålet er egentlig hva dette forteller oss om Luther og hva det forteller oss om nazistene, sier Kjetil Simonsen.

Han jobber som historiker ved Jødisk museum i Oslo, og er enig med Haaland.

Nazistene brukte det de kom over av antisemittiske skrifter fra fortiden for å sette sin egen politikk i en historisk sammenheng.

– De som brukte tekstene hans, var opptatt av å skape en tradisjonslinje mellom seg selv og Luther, sier han.

[ LES MER: – Kun Tyskland kunne føde nazismen ]

Eldre røtter

HiOA-amanuensis Gunnar Haaland har forsket på fremstillingen av jøder i kristen litteratur. Han forklarer at jødehatet har eldre røtter enn Luther selv.

– I kirkekunsten har det vært vanlig å fremstille folkemengden som roper «korsfest, korsfest» som en forholdsvis mørkhudet gjeng i profil med store, krokete neser og dyriske trekk, sier han.

Slik har man etablert jødene som «de andre», noe som også preget Martin Luther.

– Sannheten er at de første jødene ikke kom til Nord-Europa med båt, men på kirkeveggene, gjerne i form av groteske fremstillinger. Det er en del av den europeiske «andregjøringen», som Luther også var en del av, sier Gunnar Haaland.

LES MER: 'Reformasjonens hovedtema forsvant'

Konspirasjonsteori

Halvor Moxnes er professor emeritus ved Det teologiske fakultet på Universitet i Oslo. Han tror man kan spore Luthers antijødiske holdninger tilbake til Det nye testamentet, men at dette beror på en rekke feiltolkninger.

– Både forfatterne, disiplene og Jesus selv var jøder, derfor blir det rart å si at Det nye testamentet er antisemittisk. Evangeliene er preget av en intern, jødisk krangel, da Jesu' følgere var i opposisjon til en del av det jødiske lederskapet, sier Moxnes.

Dermed har det blitt mulig for senere tider å tolke evangeliet som antisemittisk. Best er eksempelet i Matteus' evangelium, der Pilatus vasker sine hender og sier han ikke er skyld i Jesu' død, hvorpå forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn».

– Dette har gitt næring til konspirasjonsteorien om at alle jøder til alle tider har skylden for Jesu' død.

[ LES MER: 500 år preget av Luther-arven ]

Vanlige holdninger

Luthers syn på jødene var ifølge Moxnes todelt. I den første delen av livet hans hadde han nemlig et positivt syn på jødene.

– Men da det ble klart for Luther at de ikke lot seg omvende, ble han mer og mer negativt innstilt. Etter hvert slår han jødene sammen med tyrkerne og katolikkene, som de som avviste Gud.

– Han har helt klart en god del jødefiendtlige holdninger, men de var vanlige i middelalderen.

Barnedrap

Men hva gikk så disse holdningene i, og hvorfor var de «helt vanlige i middelalderen»? Kjetil Simonsen på Jødisk museum forklarer at også den katolske kirke hadde tydelige antijødiske holdninger. Johannes Eck, Luthers «katolske motpart», publiserte for eksempel et skrift som fastslo at jødene drepte kristne barn rituelt.

– På 1500-tallet ble jøder henrettet på grunn av disse påståtte ritualmordene. Jeg tror det er vanskelig å fastslå om Luther var noe bedre eller verre enn Eck og andre samtidige, sier Simonsen.

Han forklarer videre at man i høymiddelalderen, altså perioden frem til år 1300, skjerpet politikken ovenfor alle religiøse avvikere.

– Dette inkluderte altså jøder, og med dette vokser det frem nye antijødiske forestillinger, blant annet påstanden om at jødene utførte ritualmord på kristne barn. Dette utgjør bakteppet for Martin Luther og reformasjonen.

– Er de antijødiske sidene ved Luther underkommunisert i dag?

– Den norske kirke har tatt et offentlig oppgjør med Luthers antijødiske tankegods, og teologer har skrevet mye om dette, så jeg synes egentlig ikke det, sier han og legger til at han heller skulle ønske at man underviste om disse sidene ved Luther i kristendomsundervisningen, og ikke som en del av undervisningen om jødedommen.

– Den kristne, historiske antijudaismen er en del av kristen historie.