Nyheter

Luther og kvinnene

Kan reformasjonen takkes for likestillingen, eller er dette skjønnmaling av historien?

De står der på rekke og rad i Wittenbergs slottskirke, statuene av Martin Luther, Philipp Melanchthon, Caspar Cruciger og 28 andre menn som spilte en sentral rolle under reformasjonen.

Det er mennene vi hører om, men uten kvinnene kunne ikke reformasjonen blitt den samme, ifølge et tysk forskningsprosjekt som har sett på hvordan et stort nettverk av kvinner spilte en avgjørende rolle for reformasjonsbevegelsen.

Også her hjemme har blant annet tidsskriftet St. Sunniva det siste året løftet frem igjen reformasjonstidens kvinner. De har sett med kritisk blikk på hvordan historien er blitt fortalt, og gått inn i hva reformasjonen betød for kvinnerollen.

LES OGSÅ: Vårt Lands artikler om Martin Luther

Takke Luther?

– At vi nå er et av verdens mest likestilte land, har noe av sin årsak i den kristendomsformen vi fikk gjennom Luther, sa Synnøve Hinnaland Stendal til Vårt Land, og begrunnet det med hvordan de lutherske ideene understreket at det ikke skulle være noe ledd mellom Gud og menneske. Dette kunne i sin tur avslutte et patriarkalsk hierarki.

I Tyskland har lederen for reformasjonsmarkeringen, Margot Käßmann, løftet frem et lignende poeng: Reformasjonen åpnet for et nytt kvinnesyn, og la grunnlaget for at kvinner kunne bli både prester og biskoper.

Posisjonen er likevel omstridt. Andre debattanter mente Käßmann tolket egne kvinneteologiske interesser inn i fortiden, og at det er helt andre krefter enn kirken som kan takkes for likestillingen.

LES OGSÅ: Frikjenner Luther for heksejakt

Begrenset

Det er uansett et faktum at reformasjonstidens kvinner, som Katarina Zell, Argula von Grumbach og andre, etter kort tid fikk tøffe kår:

– Bare i begynnelsen, i sin kamp mot katolisismen, trengte de mannlige reformatorene disse kvinnenes språkferdigheter, ekstraordinære bibelkjennskap og uredde mot, skriver historikeren Maike Vogt-Lüerssen i sin antologi om kvinner i den tyske renessansen. Hun viser til hvordan de, i det klostervesenet gikk i oppløsning, måtte begrense seg til rollen som husfrue og mor.

– Og i 1591 diskuterte de lutherske teologene i Wittenberg igjen grundig om kvinner kunne kalles mennesker, skriver Vogt-Lüerssen.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter