Luther kan samle splittet kirke

Den norske kirke (Dnk) har lenge vært preget av splid, blant annet i synet på samkjønnet ekteskap. Like­vel var det en samlet kirke som arbeidet for å gjennomføre fjor­årets Luther-jubileum, som markerte at det var 500 år siden han offentliggjorde sine 95 læresetninger.

Ett av de mange tiltakene som ble iverksatt i anledning ­jubileet var et videreutdannings­prosjekt for prester. Kurstilbudet ble ­lansert under tittelen ­«Reformasjon nå» og var et samarbeidsprosjekt ­mellom de teologiske ­lærestedene og presteforeningen. Hele 900 prester deltok på det Dnk selv beskriver som «tidenes videreutdanningsprosjekt».

Ifølge forsker ved Institutt for ­kirke-, religions- og livssyns­forskning, Olaf Aagedal, var oppslutningen fra de teologiske ­miljøene «enorm».

«Det kan tyde på at den mangfoldige Luther ikke er utdatert, men kan brukes minnepolitisk som et aktuelt samlingspunkt for samtale i en folkekirke med store spenninger og konflikter», skriver han i artikkelen Reformasjons­jubileet som minnepolitikk.

LES MER: 'Reformasjonens hovedtema forsvant'

Revitalisering

– Det som ­skjedde i fjor var en viktig revitalisering av vår lutherske arv, sier professor ved Det Teologiske ­Menighetsfakultet Harald Hegstad.

Ifølge professoren fremhevet jubileet at det er momenter i den historiske arven som egner seg til å revitalisere det norske kirkelivet.

Særlig i dagens pluralistiske, ­religiøse landskap mener han det er viktig å gjøre folk bevisste på den lutherske arven og identiteten.

– Revitalisering skjer når vi får til vekst og et samlet ­engasjement for kirkens aktuelle situasjon og den historiske arven. Hvis du bare tar det ene blir det ­aktivisme, ­eller på den andre siden en ­museumvokter-tradisjon.

Hegstad mener at Luther er av avgjørende betydning når det skal arbeides med Dnks identitet.

Står sterkt

– Dette viser at Luther fortsatt er betraktet som en relevant teolog i Den norske kirke i dag, sier Aagedal til Vårt Land.

Aagedal viser også til valget av nøkkelbegrepet «nåde» under jubileet som samlende.

– For at noe skal være ­samlende må man kunne legge forskjellige ting i begreper. Det ligger ulike ­forståelser av hva «Nåde» betyr, men de var ikke større enn at man feiret det i begge leirer, sier han.

Aagedal mener at opp­slutningen rundt studiearbeidet viser at ­Luther fremdeles står sterkt i de norske, teologiske ­miljøene. Han viser til at både Teologisk ­Fakultet ved Universitetet i Oslo og Det ­teologiske ­menighetsfakultet begge har hatt en sterk, luthersk interesse og profil.

– På begge fakultetene har Luther vært en teolog og en ­person som mange har vært ­enige om er viktig å lese og samarbeide om, sier han.

Samlingspunkt

Knut Refsdal, generalsekretær i ­Norges ­kristne råd, er enig med ­Aagedal, og tror at Luther kan brukes som et ­utgangspunkt for samtale i et uenig Kristen-Norge.

– Luther er et referansepunkt for alle uenighetene om valg av retning og teologiske ­forskjeller. Det er klart at det er viktig å ­finne fellesnevnere til tross for alle ulikhetene. Det gjelder i ­økumenisk sammenheng også, Luther er et referansepunkt for mange av frikirkene, sier han.

Refsdal mener at reformasjonsjubileet var med på å ­skape holdepunkter i en til­værelse mange opplever som flyktig og i stadige ­forandringer.

– Det bidrar til å samle og å skape identitet. At reforma­sjonsmarkeringen ikke ble gjennomført på en ­ekskluderende måte var veldig bra. Det var en ­bevissthet på den lutherske ­arven, men samtidig åpenhet om at det skjer nye ting, sier han.