Lukker døra for KrFs drøm

Mens KrF i høst har vært det omtalte vippepartiet i kommende kamp om regjeringsmakten, har Sp vokst seg sterk. Den som vil bli statsminister neste høst, kommer ikke utenom Trygve Slagsvold Vedum.

Vedum leder det største sentrumspartiet. Om Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre skal få flertall bak en ny regjering, trenger han Sps mandater på laget.

Men Sp kan være joker i blått maktspill også. I dette intervjuet med Vårt Land snakker Sps leder om:

• Styrken hans kan isolere Frp fra makt.

• Påstander om at Sp er blitt «Frp fra 90-tallet».

• Kirkeprotestrolle ble borte i distriktskamp?

En maktvei til

Hadde det vært valg nå hadde Sp forsterket stortingsgruppen sin med rundt fem representanter. Gallupsnittet forrige måned var sju prosent. Det kan godt bli mer.

– Vi er opptatt av å få til en Ap/Sp-basert regjering – og dernest lukker vi ikke dører for noen, proklamerer Vedum.

Men å samarbeide fast med Frp kommer ikke på tale. Heller ikke med Høyre. Begge partier driver nemlig det Vedum kaller «voldsom sentralisering».

Selv om partiet ikke vil snakke om den, kan høstens valg gi en maktvei for Sp på høyre side også. For skulle partiet gjøre et sterkt valg – og Høyre/KrF/Venstre sammen ikke gjør det dårligere enn sist – kan Sp sitte på avgjørende mandater:

LES OGSÅ: – Helleland fisker i rørt vann

Frikoblet fra Frp

Blir valget som mange i Sp drømmer om – over åtte prosent – kan partiet også havne på vippen og sikre et Høyre/KrF/Venstre-alternativ makten. En sentrumsdominert Solberg-regjering kunne da fått flertall uten Frp og frigjort seg fra Frps trussel: «Vi støtter ikke en regjering vi ikke er en del av». Ikke minst er dette KrFs drømmealternativ.

– Kunne ikke Sp bli fristet til å ta et slikt ansvar?

– Jeg er opptatt av at det skal være tydelig å skjønne hva et parti mener og gjør. Ganske tidlig som ny leder sa jeg at vi ville jobbe for et Sp/Ap-basert alternativ i 2017. Og hva som eventuelt skjer ved valget etterpå der igjen – i 2021 – får man ta senere.

– Så det å fjerne Frp fra herredømmet over en regjering og samtidig å binde Høyre fast til mer sentrumsorientert politikk er altså ikke noe alternativ?

– Jeg frykter at det blir for mye spill av slikt. Det kan dessuten være fremmedgjørende i politikken. Om Sp jobber for en regjering med Ap og bidrar til at vi i stedet sitter i en Solberg-regjering en måned etter valget, vil være lite forståelig for velgerne.

LES OGSÅ: Drømmeføre for KrF i ny måling

KrFs vei

Rett etter nyttår vil oppspillet til stortingsvalget i 2017 være i gang for fullt. Da vil det ikke bli slik noen kommentatorer spådde og strateger i Sp og Ap håpet: At KrF ville ha skiftet side – og lagt opp til samarbeid med Ap-Støre og Sp-Vedum.

KrFs landsstyre vedtok i november å ville regjere med Erna Solberg i en sentrum-Høyre-løsning uten Frp. Men vedtaket gjør det mulig å «søke andre gjennomslag» – dersom dette ikke lykkes.

– Tror du at du kan oppleve at KrF, Ap og Sp i løpet av neste stortingsperiode sitter sammen i regjering?

– Det er blant de tingene som kan skje i neste periode, svarer Vedum, men erkjenner likevel at KrFs veivalg leder dem mot en annen blokk:

– I en periode snakket vi mer om KrF og Sp/Ap, fordi KrF var på søken selv. Men nå må vi respektere det valget de har tatt. Det er skjedd noe. Uansett er det lite hard kamp oss imellom – vi har såpass mye felles historie. De må drive sin valgkamp – vi får gjøre vår.

LES OGSÅ: Statsministeren og biskopene i asylklinsj

«Dilldalltull»

Vedums egen valgkamp vil handle om kamp mot alt som smaker av sentralisering. Der er det Sp mot resten. Sp gjør seg til høylytt skrankeadvokat for folk som opplever at lensmannskontor blir borte, fortviler over at sykehus legges ned, Nav-kontor og skattekontorer flyttes og at kommuner slås sammen.

Slikt skaper mye hverdagsprotest som riksmediene bryr seg lite om, men som i sum kan ruske i høstens valgkamp.

– Noe av det villeste som skjedde i høst var å lage regjeringskrise på pendlerfradrag. Slikt kommer ikke til å skje neste høst. Den type «dilldalltull» blir det slutt på, lover Vedum – om han lykkes med å få gitt dagens regjering sparken.

AAAAAAAAAA

Jeg vil heller bli beskyldt for å være folkelig enn å være elitist.

Trygve Slagsvold Vedum

AAAAAAAAAAA

Frp fra 90-tall?

I budsjetthøsten slo Vedum og Sp like godt til med å overby Frp på lavere bensinpris. Samtidig refser også Sp «elitene» og er tøff i ord mot klimatiltak som rammer distriktene. Kritikere mener nettopp Sp bevisst beiter på Frps velgermark.

– Er dere – som Venstre-lederen sier – blitt et populistisk «Frp fra 90-tallet»?

– Populist betyr folkelig. Det vi har gjort er at vi har gått tilbake til røttene – og kjørt hardere på akkurat det. Jeg vil heller bli beskyldt for å være folkelig enn å være elitist, svarer Vedum.

Nettopp dette er i følge Vedum å forvalte arv i sentrumspolitikk. Han mener velgerne gjennomskuer populistiske merkelapper – og angrep fra Venstre.

– Velgerne ser at det tull. Noen av de hardeste teoretikerne vil jo si at det beste klimatiltaket er at alle bor i høyblokker og kjører trikk inn til byen. Men et slikt Norge vil jeg ikke ha.

LES OGSÅ: Historisk gjennombrudd for garantert høy bistand

Kirkeprotest

Før han ble partileder var Vedum en av dem i Sps som sloss hardest for å beholde statskirken. Han stemte mot kirkeforliket i egen stortingsgruppe. Noen år senere hadde han «klippekort» i debattstudio da han kjempet for å flytte sjefsbiskopen til Nidaros og gjøre Trondheim til kirkehovedstad.

Da var Sps program fullt av honnørord til folkekirken og raust med bevilgninger. I det nye utkastet er kamp for statskirke forlengst avlyst, men det handler mer og mer om Den norske kirkes plass i distriktene og lokalsamfunnet.

– Hvor er det blitt av Kirkeprotest-Vedum?

– Den rollen er der fortsatt, men det har blitt litt mange nye oppgaver for meg og enda flere sentraliseringskamper. I kampen om preses til Trondheim var det et poeng at Nidarosdomen kunne bli en symbolsk ekstrakraft for Den norske kirke. Jeg er glad i kirken og vil at den skal vokse og utvikle seg.

– I det nye programmet står det mye om kirke i «hele landet». Har Sp puttet inn mer distriktspolitikk i kirkepolitikken også?

– Det kan være litt tilfeldig og det håper jeg ikke. Sp ønsker at kirken skal være et naturlig rom ved store, nasjonale hendelser. Og vi har vært bekymret for finansieringen av kirken etter et skille. For meg og Sp handler det om et varmt engasjement for en kirke – der det skal være en lavest mulig terskel inn.