Lover Høyre-bølge for de som er utenfor

(Gardermoen): Da partileder Solberg for femte gang som statsminister talte til Høyres landsmøte, bølget applaus for det som nå selges som regjeringens hovedprosjekt:

Inkludere alle i det norske arbeidslivet. Med nye tiltak vil hun sørge for at de som er i ferd med å ramle utenfor, får en ny sjanse.

– Vi kan alle havne utenfor, var påminnelsen hennes til delegatene.

Og mye inspirasjon i kampen mot utenforskapet kan partiet ifølge Solberg finne i glanstiden på 80-tallet.

LES OGSÅ: Solberg frykter sortering mer enn eggdonasjon

Ikke godt nok

I Jeløya-erklæringen lanserte den blågrønne regjeringen en inkluderingsdugnad. Ifølge Solberg har det fra hennes regjering hittil ikke stått på pengene: I årets budsjett brukes 17 milliarder kroner på integreringstiltak.

– Men resultatene er ikke gode nok. For få kommer i jobb, sa hun og varslet:

• Norsk-opplæringen må bli bedre.

• Introduksjonsordningen også.

• Flere innvandrerkvinner må få delta i arbeidslivet.

• Barn av innvandrere skal vite at deres problemer er våre problemer.

– Selv om Norge har klatret mange plasser på listen over verdens rikeste land, har vi også fått grupper som har havnet utenfor, påpekte hun.

Det kan skyldes funksjonsnedsettelse, et hull i CVen, sykdom, rusavhengighet, fengselsopphold, psykisk helse eller vanskelig barndom.

– Fordi Høyre fortsatt skal være et bredt folkeparti, må vi igjen spørre oss: Hva må vi gjøre fremover for at flere skal lykkes i vårt samfunn?

Sus fra 80-tallet

Solberg tror en nøkkel til å forstå ligger tre-fire tiår tilbake i tid. Hun fikk sitt første verv i Høyre for 40 år siden, noen år før Kåre Willochs regjering forvaltet trykket fra høyrebølgen og liberaliserte deler av politikken. I forkant hadde eksempelvis alternativer til NRK vært forbudt.

– I Høyre husker vi den gryende høyrebølgen med glede og stolthet. Min forgjenger som statsminister sa det slik: «Noen av sosialdemokratiets minst imponerende øyeblikk handler nettopp om når vi ikke greide å gripe samfunnsendringene i tide», sa Solberg.

Det Høyre gjorde den gang, var ifølge statsministeren å forandre for å bevare de gode sidene ved det norske samfunnet.

– Svarene i dag og på 70- og 80-tallet er på mange områder ulike. Men troen på folks skaperkraft og viljen til å sette mennesker først er den samme, sa Solberg.

LES OGSÅ: Forsmak på stort verdislag i Høyre

Passe pengene

Men for å vri frem løsninger som kan inkludere flere, vil det ikke være store ubrukte pengesummer på lager.

– Dere må stålsette dere: Vi politikere må ta inn over oss at handlingsrommet fremover er begrenset. Ser vi noen år fremover, så er det faktisk på minussiden hvis vi ikke lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet og øke effektiviteten. Nye, dyre løfter er et dårlig bidrag til et bærekraftig velferdssamfunn.

Fy til USA

I talen brukte Solberg mye tid på hvordan lille Norge kan møte trøbbel om nye handelshindringer og ønsker om proteksjonisme brer om seg.

– Det er et stort paradoks når det er USA som fremstår som den største trusselen mot frihandel. Og det kommunistiske Kina fremstiller seg som en av de fremste forsvarerne, sa hun.

En global handelskrig er det siste verden trenger nå, påpekte hun. Norge vil bli rammet hardt.

– Og det vil gjøre det vanskeligere å nå FNs bærekraftmål. Historisk har perioder med utstrakt proteksjonisme ledet til tilbakegang, krig og konflikt.

LES OGSÅ: Donerer egg av nestekjærlighet

Takket

Solberg takket «Siv og Trine» for det gode samarbeidet i regjeringen. Hun nevnte ikke KrF, men minnet om at «døren står åpen for en enda bredere, borgerlig regjering».

I et møte med pressen etterpå utdypet Solberg hva hun mente med at døren er åpen – og at hun har respekt for KrFs pågående prosess.

Men hun kom også med en skjult advarsel – og en påminnelse. Solberg sa hun trodde flertallet av KrFs velgere ville anse et brudd med borgerlig side som problematisk.

Påminnelsen gjaldt Høyres posisjon i biopolitikken – og KrFs opptreden på feltet. Som hun først gjorde i fredagens Vårt Land, minnet hun KrF om at også dette partiet beveger seg i prinsippsaker koblet til bioteknologi.