Nyheter

Løser ikke alt med skole for jenter

På fem år har Norge femdoblet støtten til utdanning for jenter. Rapport advarer mot overdreven tro på at utdanning løser «alle» problemer.

Jenters rett til utdanning er en personlig og politisk hjertesak for statsminister Erna Solberg. For å fremme bedre tilgang til utdanning har statsministeren både vært på klassebesøk i Malawi og entret scenen med så vel statsledere som verdensartistene Shakira, Beyoncé og Coldplay.

Engasjementet følges av store bevilgninger. Totalt er norsk bistand til utdanning fordoblet til 3,6 milliarder kroner i løpet av Solbergs regjeringstid.

Etterlyser flere tiltak

– Vi er fornøyde med løftet i utdanningssektoren, men det alene er ikke nok for å løfte jenters rettigheter. Vi må også styrke lovverket, jobbe med holdninger og styrke jenters adgang til arbeidsliv og økonomisk deltakelse, sier politisk rådgiver i Plan Norge International, Trine Cecilie Riis-Hansen.

I dag presenterer FAFO en rapport som undersøker hva Norge gjør for å sikre jenters rettigheter og likestilling gjennom utviklingsarbeidet. Rapporten er bestilt av Plan, og etterlyser en mer samordnet satsing på tvers av sektorer i kampen for jenters rettigheter.

Riis-Hansen mener rapporten bekrefter at det er gode intensjoner bak regjeringens likestillingspolitikk og prioritering av utdanning til jenter, men sier at det er vanskelig å «følge pengene» og måle hvor sterkt satsingen i praksis når ut til jenter.

Skole løser ikke alt

FAFO-forskerne Anne Hatløy og Tone Sommerfelt spør om det knyttes for sterke forhåpninger til at utdanning for jenter nærmest løser alle problemer, fra å forhindre barnearbeid, barneekteskap og for tidlig graviditet, til å få flere kvinner ut i arbeidslivet.

– Ikke alle problemer kan
 løses ved økt satsing på utdanning for jenter. Man sier gjerne at jenter slipper unna barneekteskap hvis de får begynne på skolen, men det er ikke nødvendigvis slik. Det er for eksempel en høy prosent som dropper ut av skolen, også fordi skolen ikke alltid sikrer inngang for kvinner i arbeidslivet, sier forskerne.

De påpeker at det ofte er en kombinasjon av sårbarhetsfaktorer som skaper ulikhet, ikke kjønn alene.

Guttenes behov overskygges?

FNs bærekraftsmål nummer 5 sier at verdenssamfunnet innen 2030 skal «oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling». Forskerne har en utfordring:

– Selv om jenter kommer mye dårligere ut enn gutter på mange områder, må ikke det få overskygge at også gutter sliter med kjønnsspesifikke problemer og sårbarhet. Det er viktig å være klar over særskilte utfordringer for begge kjønn i ulike faser, og ikke slippe av syne guttenes behov. Jenter utsettes for seksuelle overgrep i krig og konflikt, men oppmerksomheten er kanskje ikke like stor om gutter som rekrutteres til væpnede grupper, påpeker Hatløy og Sommerfelt.

FAFO-forskerne etterlyser samtidig økt innsats innen reproduktiv helse, rettet mot jenter i den sårbare aldersgruppen 10–14 år. Særlig utfordrer de frivillige organisasjoner som har større spillerom i dette følsomme arbeidet enn det norske myndigheter har. Jenter i denne aldersgruppen blir i mange land i liten grad omfattet av programmer som gir seksualundervisning og informasjon av prevensjon, grunnet kulturelt og religiøst baserte normer.

Fortsatt stor ulikhet

I en ny rapport advarer UN Women om at alle land nå må prioritere arbeid for likestilling og kvinners rettigheter, hvis det skal være mulig å nå FNs bærekraftsmål for 2030. Rapporten peker på store utfordringer:

• Kvinner og jenter er overrepresentert blant verdens fattige: 330 millioner kvinner lever under 1,90 dollar per dag, og regnes som ekstremt fattige.

• En av fem kvinner under 50 år har opplevd fysisk eller psykisk vold av partneren sin siste år. Over 300.000 kvinner døde av svangerskapsrelaterte årsaker i 2015.

• Menn tjener 23 prosent mer enn kvinner globalt. Kun 13 prosent av landbruksjord eies av kvinner.

• Færre enn en av fire representanter i verdens nasjonalforsamlinger er kvinner.

Helhetlig jobbing

Rapporten påpeker at en jente som er født inn i en fattig familie og blir tvunget til tidlig ekteskap, har større sannsynlighet for å droppe ut av skole, føde i tidlig alder og oppleve komplikasjoner under fødsel. Samtidig øker risikoen for å bli utsatt for vold.

– Dette viser hvor viktig det er å jobbe med helheten i FNs bærekraftsmål, og hvordan de ulike dimensjonene henger sammen for å sikre likestilling og en tryggere framtid for unge jenter, sier Anne Cathrine da Silva, generalsekretær i FN-sambandet.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter