Verden

Lokkes av billig arbeid

Kan Afrika bli det nye Asia? Med ekstremt lave lønninger frister Etiopia utenlandske selskaper til å etablere fabrikker i landet. 
Kina satser allerede stort.

Etter flerdobling av hjemlige ­lønninger de siste par tiårene, ser Kina nå lukrative mulig­heter 
i Afrikas nest mest folkerike land, der arbeiderne bare krever 
10 prosent av kinesisk lønn.

– Afrika trenger industrialisering. Noe av det mest lovende akkurat nå skjer i Etiopia, der asiatiske og spesielt kinesiske ­investeringer har skapt titusenvis av arbeidsplasser, sier seniorforsker Espen Villanger ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

LES OGSÅ: På dette kontinentet forsvant middelklassen

Voldsom vekst

Økte Kina-lønninger kan være godt nytt for verdens fattigste kontinent. Innbyggertallet ventes mer enn fordoblet, til over to milliarder i Afrika sør for Sahara innen 2050, og de neste 15 årene vil rundt 25 millioner afrikanske ungdommer årlig søke seg ut i arbeidslivet.

CMI-forsker Villanger har ­forsket på arbeidsintensive ­fabrikker i industrisonene utenfor Addis Abeba. Blant de største er den kinesiske skofabrikanten Huajian som startet opp i 2012 og har 4.500 ansatte. Målet er 50.000 ansatte om sju-åtte år.

Også etiopisk roseproduksjon og grønnsaksdyrking for eksport har ekspandert kraftig, med rundt 200.000 nye arbeidsplasser det siste tiåret.

LES KOMMENTAREN: Nordisk bistandsmodell står for fall

Lav månedslønn

Den kinesiske oppskriften er enkel. De bygger nøyaktig like fabrikker og produksjonslinjer som i Kina, med kinesiske maskiner og krav om arbeidsdisiplin. Med relativt uerfarne ansatte er produktiviteten langt under kinesiske ­fabrikker, men Huajian i Etiopia går likevel med gode overskudd.

Grunnen er at arbeidernes ­lønninger bare er en tiendedel av kinesiske, 300-400 kroner i måneden. Huajian produserer over to millioner par sko i året, blant annet til kravstore for­brukere i USA og Europa. Også andre store skofabrikanter, som taiwanske George, er på plass.

Tross god økonomisk vekst er Etiopia fortsatt et svært fattig land med nær uendelig tilgang på billig arbeidskraft. 80 prosent av befolkningen på 96 millioner henter levebrødet fra småskala jordbruk.

LES OGSÅ: De skal ut av fattigdomskøen

Reduserer fattigdom

Få ­afrikanske land har så langt ­lyktes i å tiltrekke seg uten­landske investeringer til industrialisering, men Etiopia viser at det er mulig.

– Lykkes flere, kan det få stor betydning i kampen mot fattigdom. Derfor er det viktig både for bistandsdonorer og myndigheter å finne ut hva som skal til, sier Villanger.

Etiopia har svært begrenset demokrati og store mangler i rettssikkerhet og menneskerettigheter. Det tørkeutsatte landet er likevel en slags kjæledegge 
internasjonalt, med relativ ­stabilitet, god vekst og vilje til samarbeid.

– En annen viktig utfordring 
er å sikre et minimum av arbeider­rettigheter og anstendige arbeids­forhold, i et land der slike forhold ikke får mye oppmerksomhet fra myndighetenes side, sier seniorforsker ­Lovise Aalen ved CMI, som leder forsk­ningsprosjektet.

Etiopias sterke mann Meles 
Zenawi, som styrte med hard hånd fra 1995 til han døde i 2012, sørget for å etablere 
nær kontakt med myndig­hetene i Beijing. ­Kinesiske investorer 
fikk billig leie av landom­råder i industrisoner i 99 år, med frie tøyler for etablering av ­arbeidsintensive arbeidsplasser. ­Gevinsten for myndighetene er jobbskaping og skatteinntekter.

For investorer er det ikke tilstrekkelig med stabil og rime­lig arbeidskraft. De trenger sikkerhet for at investerin­gene ikke skal gå tapt på grunn av konflikt, vanstyre, korrupsjon eller nasjonali­sering, samt 
infrastruktur for å få varene 
effektivt ut i markedene. Dermed ryker mange afrikanske land ut av listen for potensielle investorer.

– Det er avgjørende at ­myndighetene i afrikanske land klarer å legge forholdene til rette så utenlandske investorer 
ser at de kan ta ut fortjeneste 
uten ­altfor stor risiko, sier 
Espen Villanger.

LES OGSÅ: Livreddende lys i landsbyene

Privat sektor

CMI-forskeren mener bistandsmidler til privat sektor i langt større grad må kanaliseres inn i tiltak som kan stimulere jobbskaping. Ni av ti arbeidsplasser i utviklingsland skapes i privat sektor. Det er her den store muligheten ligger for å gi folk inntekt så de kan komme seg ut av den dype fattigdommen som preger det afrikanske kontinentet.

– Norsk næringssatsing ­gjennom bistand er spredd på altfor mange mer eller mindre tilfeldige ordninger, bortsett fra ­Norfund som konsentrerer seg om fornybar energi, sier ­Villanger.

Han påpeker at den nye stortings­meldingen om nærings­satsing, «Sammen om jobben», prøver å rydde opp, men det gjenstår å se om dette virkelig vil bidra til bedre rammevilkår for private investeringer i ­fattige land.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Store selskaper

Asiatiske ­
bedrifter får nå selskap av ­andre som fristes av billig arbeids­kraft i Etiopia. Forleden ­lanserte ­myndighetene planer om å ­etablere fire nye industriparker de neste to årene.

De satser spesielt på lett ­industri som sko og tekstil, der store selskaper som Hennes & Mauritz og Phillips-Van Heusen 
allerede er på plass. Den ­amerikanske giganten Wal-Mart og franske Carrefour har også meldt sin interesse.

Etiopiske varer finner også veien til Norge. Bergensfirmaet Sverre W. Monsen tester nå ut innkjøp av arbeidstøy til helsevesenet fra etiopiske fabrikker, og Mester Grønn har importert roser fra Etiopia i en årrekke.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden