– LO-boikott kan bli Støres problem

– Hvis Støre kommer i posisjon og skal bestemme, vil han helst slippe­ den politiske støyen en boikott skaper, sier Thor Øivind­ Jensen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Han mener at Støre kan havne i en situasjon der han representerer klassisk elitisme, der det å bestemme i politikken er elitens privilegium. Hvis folkelige initiativ­ fra forbrukere og fagorganiserte blir et problem, ser det ikke særlig demokratisk ut.

LES MER: Boikottleder vil ikke ha jødisk Israel

Kan påvirke

Jensen synes det er positivt at LO-medlemmer og forbrukere kan blande seg inn og påvirke politikken, også gjennom en boikott:

– Det har vist seg effektivt, for eksempel i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Når LO som en tung aktør legger seg på tvers i den vanskelige balansegangen mellom det å være venn av ­Israel, og å legge press på staten Israel,­ vil det skape ubehag uansett hvem som sitter i posisjon, sier Thor Øivind Jensen.

Jonas Gahr Støre var sammen med utenriksminister Børge Brende, statsminister Erna Solberg, Israels ambassadør i Norge­ og rabbiner Joav Melchior i Det Mosaiske Trossamfund blant flere­ som raskt gikk ut med til dels skarp kritikk mot LO-kongressens vedtak om internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel.

LES MER: Ber Israel holde seg unna

Beskjeden dekning

– Norges regjering går sterkt mot LOs avgjørelse. Vi trenger mer samarbeid og dialog, ikke boikott, skrev Brende på Twitter kort tid etter vedtaket.

Sitat fra Brende går igjen i ­internasjonale mediers relativt beskjedne dekning av saken, og kan ha virket som effektiv brannslokking mot mer omfattende medieomtale.

Selv ikke i israelske medier får det kontroversielle vedtaket i LO-kongressen særlig oppmerksomhet. De fleste store israelske medier rapporterer om vedtaket­ og reaksjonene, men har ikke gått videre på saken eller hentet egne kommentarer.

Jødisk kritikk

Fra USA kommer det imidlertid skarp refs av LOs vedtak, fra den innflytelsesrike Anti-Defamation League. ADL er en uavhengig organisasjon av eksperter og aktivister «som bekjemper antisemittisme og alle former for hat, og kjemper for en trygg og sikker ­demokratisk jødisk stat, og for å bekjempe­ kreftene som vil delegitimere ­Israel».

– Beslutningen fra LO om en fullstendig internasjonal boikott av Israel reflekterer ikke bare en dyp partiskhet mot Israel og den aktive arbeiderbevegelsen, men undergraver også innsatsen for å bringe israelere og palestinere­ sammen, sier ADL-direktør ­Jonathan A. Greenblatt.

Han mener at en stemme for boikott, desinvesteringer og sanksjoner, er en stemme mot selve den jødiske statens legitimitet.

LES MER: Trump til Jerusalem

Mange medlemmer

ADL-direktøren har som flere andre bitt seg merke i at LO med sine 900.000 medlemmer representerer mer enn en fjerdedel av den voksne befolkningen i arbeids­livet. Greenblatt påpeker at vedtaket skjedde mot anbefalingen til den nyvalgte LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen, og er glad for at den raske avvisningen fra utenriksminister Børge Brende.

Statsviter Thor Øivind Jensen mener spørsmålet om boikott kommer opp når man står overfor en konflikt som over lang tid har vist seg vanskelig å løse. Han påpeker at boikott virker best når det er generell enighet, men der den daglige politikken likevel ikke klarer å løse problemene.

– Eksempler på det er fred, like­stilling, rettferdighet for ­fattige og grove menneskerettighetsbrudd. Da kan boikott virke bra. Men når saken er omstridt fører boikott lett til ubehag og vanskelige konflikter, sier han.

Fortvilelse

Jensen påpeker at boikott ofte utløses av fortvilelse over at ikke noe skjer, som i Midtøsten-konflikten.

– Norge har en lang historie som politisk venn av Israel, men nå står vi i en situasjon der staten Israel notorisk bryter de ­demokratiske prinsippene vi selv forvalter og ser på som viktige, sier han.

– Var det klokt av LO å gjøre vedtak om Israel-boikott?

– Av hensyn til saken, og for å legge press på Israel, kan det være en god ting. Støy og oppmerksomhet fremmer saken, særlig hvis det kan presse frem en konstruktiv debatt om spørsmålet. På den annen side vil det skape et bredt politisk ubehag, særlig for de som sitter i posisjon, eller som skal inn i posisjon, slik tilfellet kan bli for Støre. Det har kombinasjonen boikott og Israel gjort mange ganger, sier Jensen.

Prester

LO-vedtaket om boikott ble tatt med et relativt klart flertall på 193 mot 117 stemmer. Det er bare tre måneder siden de LO- organiserte Teologene, som teller 193 prester, teologer og teologistudenter, gikk foran og sluttet seg til den internasjonale BDS-kampanjen for økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel.

Den omstridte palestinske boikottbevegelsen mot Israel startet i 2005 med 170 palestinske ­organisasjoner og fagforeninger, og har nå støtte i en rekke land.

– Det primære målet er å få avsluttet Israels okkupasjon fra 1967. Dernest få slutt på et system med apartheidlignende rasediskriminering. Og for det tredje å gi palestinske flyktninger rett til å returnere til sine opprinnelige hjemsteder, sa BDS-grunnlegger Omar Barghouti til Vårt Land i februar.