Det finnes ingen enkel løsning på integrering, men Norge skal bli bedre, fastslo innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) da hun presenterte hovedpunktene i integreringsmeldingen onsdag.
– Integrering, det er hardt arbeid. Integrering er å lære seg et språk når man kommer fra en annen del av verden. Det er å lære seg et arbeidsmarked som kanskje er veldig forskjellig fra det landet du kommer fra, fastslo Listhaug fra talerstolen på et seminar om regjeringens integreringspolitikk sammen med KS onsdag.
Mange bosatte
For integreringsstatsråden er det viktigste rett og slett at integreringen skal gå raskere.
– Aldri før skal vi bosette så mange som vi skal gjøre i år, fastslo hun og minnet om at det på få år har kommet 10.000 flere flyktninger til landet enn det som var vanlig tidligere.
For Listhaug handler integrering om tre stolper: Å starte arbeidet tidligere, å se enkeltmennesket, men også å stille krav.
LES OGSÅ: Flere barn skal til Afghanistan
Stille krav
– Vi må stille krav, men ikke for å være slemme med folk, presiserte statsråden.
– Det er viktig at vi ser framover og hjelper dem til å ta ut det beste av seg selv for å bli en del av et lokalsamfunn i Norge. Det handler om å lage en integreringspolitikk som både stiller krav og som gir belønning, sa hun.
LES OGSÅ: Strenge-Sylvi: – Jeg gir meg ikke på tørre møkka
69 tiltak
Her er de 69 tiltakene til de blåblå:
- starte opp integreringsmottak
- lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak
- benytte økonomiske incentiver og/eller bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering
- innføre opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak
- gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer
- forebygge vold gjennom tilskudd til dialogrupper i mottak
- fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast.
- legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak
- organisere lærerpoolen så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket
- ha gode rutiner for å følge med på at barn og unge får opplæringstilbudet de har krav på
- utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt arbeid
- øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak
- kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester
- gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017
- gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige i 2017
- inngå ny samarbeidsavtale med KS
- bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommunene åpner for det
- gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningen til kommunene
- utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til personer bosatt i bokollektiv
- gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boliger gjennom ytterligere forenklinger i planog bygningsloven med forskrifter
- ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell
- at enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig
- etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold
- rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats
- ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017
- gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige
- følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning.
- kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfasen
- gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn av kompetansekartlegging
- gi kommuner mulighet til å gjennomføre forsøk med unntak fra introduksjonsloven
- endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan
- etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de som har fått vedtak om opphold, og som har med seg en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
- sørge for at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med kommunene, skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvikling av individuell plan
- videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserte opplæringsressurser
- samle ansvar for generell godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT
- gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet
- etablere et felles informasjonspunkt og en felles nettportal for å levere søknader om godkjenning av yrker
- etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en lærerutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemlandet
- gjøre det enklere for innvandrere å dokumentere generell studiekompetanse slik at de kan søke opptak til høyere utdanning
- samarbeide med partene i arbeidslivet om forslag for å fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet
- at IMDI skal være et bindeledd mellom kommuner og aktører i næringslivet som ønsker å bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere
- videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner
- gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring, innenfor rammen av Jobbsjansen
- øke programtiden for deltakere i introduksjonsprogrammet som trenger det for å komme i arbeid eller utdanning, innenfor rammen av Jobbsjansen
- styrke tilskuddsordnigen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016
- foreslå endringer i trygdelovgivningen
- innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte
- gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid
- øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor 50. videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet
- gi IMDi en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet
- legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet
- styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapet
- i Nordisk ministerråd i 2017
- øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjennom målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid
- sette i gang kurs for skoleledere og lærere for å styrke og målrette opplæringen av barn og unge asylsøkere og andre nyankomne
- vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever, og som har fått nye mottak eller mange nye bosatte elever.
- videreutvikle verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse
- fastsette Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid fra og med skoleåret 2016 – 2017
- utvikle informasjonsmateriell om skole – plikter og rettigheter – på de mest aktuelle språkene
- spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktører i helsetjenestene
- legge fram en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020
- sette i verk tiltak for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser som kan hindre barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden
- legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høsten 2016
- lansere digitale verktøy til bruk i skolen for å forebygge antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger
- utvikle læringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i lærerutdanningene
- kreve norskkunnskaper og bestått test i samfunnsfag
- heve botidskrav for statsløse og norskgifte
- heve botidskravet ved søknad om statsborgerfunnsfag for å få norsk statsborgerskap
- innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven