Listhaug og KrF enige om konvertitter

– Det har ikke vært et møte med statsråd Sylvi Listhaug uten at vi har etterlyst dette. Nå er endelig en enighet på plass, sier KrF-talsmann Geir S. Toskedal.
Opplegget var ett av punktene i samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF fra 2013. Da avtalen ble inngått, var det sterk bekymring i KrF for om utlendingsmyndighetene hadde god nok forståelse for hva det vil si å skifte tro.

Tros-verktøy
Også innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) er tilfreds med den ferske enigheten:
– Vi har på bakgrunn av asylavtalen med Venstre og KrF sett på måter å styrke saksbehandlingen i saker som angår trosspørsmål og indre overbevisning. Det er ingen tvil om at noen av disse sakene kan være vanskelig å avgjøre for utlendingsmyndighetene. Nå ønsker vi i sterkere grad å trekke på kompetansen til Den norske kirke og andre sentrale, frikirkelige trossamfunn, uttaler hun.
Og det er dette avtalen innebærer: En serie punkter der det handler om å sette asylapparatet i bedre stand til å forstå trosdimensjonen.
LES OGSÅ: KrF-talsmann gir Listhaug konvertitt-råd

Troens betydning
– Det er en oppgradering av troens betydning i asylinsituttet, sier Toskedal.
Han påpeker alvoret: Personer som har konvertert, kan være i ytterste livsfare når de blir sendt tilbake. I møtet med asylmyndighetene har søkerne gjerne vært dårlig rustet:
– Hvis en asylsøker er i forkommen tilstand når man anker, har man med seg en psykiater, psykolog eller en legeerklæring. Men når det gjelder konvertitter, har det vært tilfeldig hvem som uttaler seg.
LES OGSÅ: KrF i «hemmelig» Listhaug-møte

Her er avtalepunktene
Her er avtalepunktene som skal motvirke feilgrep overfor konvertitter:
• Landinfo, UDI og UNE blir bedt om å invitere til et felles, årlig høynivå kontaktmøte med Den norske kirke og andre sentrale, frikirkelige trossamfunn og organisasjoner. Det er avtalt at det skal gjelde katolikkene, frikirken, pinsevennene, metodistene og Norsk Luthersk Misjonssamband. Regjeringen har akseptert å dekke hele feltet.
• UDI og UNE skal også avholde egne, separate dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn.
• Dessuten skal UDI og UNE invitere fagpersoner til kurs eller foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere. Det er Den norske kirke og andre sentrale trossamfunn- og organisasjoner som skal få foreslå foredragsholderne.
• Justisdepartementet utarbeider en instruks til UNE om at det i større grad enn i dag skal tillates at søkeren fører vitne når det avholdes nemndmøte for å avgjøre troverdigheten av konvertittens indre overbevisning. 
• Derfor skal det også opprettes en pool med ressurspersoner som UNE kan involvere i spesielt vanskelige saker om troverdigheten av søkerens overbevisning. 
• Justisdepartementet ber Den norske kirke konkretisere innholdet i den religiøse kompetansen kirken ønsker å bidra med. Slik kan departementet vurdere om det er behov for å opprette spesialiserte enheter med tilsvarende kompetanse i UDI og/eller UNE.

«Unødvendig prosess»
– Mange punkter satt langt inne, opplyser Toskedal.
Men han er tilfreds med at vanskelige floker nå er løst. Også Frp-statsråden vektlegger at det var nødvendig med forbedringer:
– Vi må forsikre oss om at de kristne blir ivaretatt da de kan oppleve forfølgelse dersom de blir sendt tilbake. Samtidig må vi avdekke de som forsøker å få opphold ved å utgi seg for å være kristne. Det skal vi gjøre alt vi kan for å avsløre, uttaler Listhaug.
– Undertrykkelse og forfølgelse av kristne er en stor utfordring i mange deler av verden. Jeg vil berømme det engasjementet mange norske menigheter har, uttaler statsråden.

Stunder med fortvilelse
Toskedal har selv fått en rekke henvendelser fra fortvilte asylsøkere. Og ikke minst fra engasjerte kristne som kjemper konvertittenes sak.
– Med gammel ordning kan det vel ha skjedd utsendelser som ikke burde skjedd?
– Ja, jeg har selv sittet i dette møterommet og hatt møte med en fastlege som ville at jeg skulle høre direkte med en asylsøker som var blitt sendt til Afghanistan. Han ringte opp asylsøkeren, som satt alene på et fjell for at ingen skulle høre ham. Asylsøkeren satt der, i bønn, forklarer Toskedal.
– For meg var dette som å være på et vitnemøte på et bedehus. Også legen satt i møterommet og gråt, forteller Toskedal.