'Listhaug med politikerretorikk'

– Listhaug har i likhet med mange andre kommunikasjonsskolerte politikere, blitt gode til å snakke om det hun selv vil snakke om. Å unnlate å svare på spørsmål har dessverre blitt en del av den politiske retorikken, sier professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Eli Skogerbø til Vårt Land.

Den 23. februar aksjonerte politiet på Stord mot en afghansk familie som befant seg i et forsamlingshus tilknyttet frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland.

Aksjonen har vakt sterke reaksjoner i hele kristen-Norge. Kritikere beskylder Justisdepartementet å ha avskaffet kirkeasylordningen i praksis.

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug har støttet politiets aksjon. Under debattprogrammet Ukeslutt på NRK gjentok hun støtten til politiet:

«Politiet skal følge de retningslinjene som er, og det gjør politiet. Og det de gjør er en vanskelig jobb på vegne av oss alle. Fordi det er sånn at når man sitter i kirkeasyl, eller man unndrar seg norske myndigheter med sine barn, er det foreldrene selv som har ansvaret for å sette barna sine i denne vanskelige situasjonen...», sa hun til NRK Lørdag.

LES MER: Politisk vern rundt kirkeasyl

Fremhever egen agenda

Eli Skogerbø, som selv har sett debatten, mener Listhaug unngikk å besvare konkrete spørsmål om selve kirkeasylordningen, ved å fremheve sin egen agenda.

– Det som ikke kommer frem i dette intervjuet er diskusjonen om dette var et kirkebygg eller ikke. Hun svarer ikke konkret på noe annet enn at hun støtter politiets fremgangsmåte, sier Skogerbø.

Hun mener til at Listhaug snakker mye om det departementet trolig har blitt enige i å snakke om: Strengere innvandringspolitikk og likhet for loven.

– Hun snakker også mye om at en ikke skal gi særrettigheter istedenfor å snakke om saken, sier hun.

Skogerbø peker på at det ikke er unaturlig at politikere ikke ønsker å snakke om enkeltsaker. Ifølge professoren er dagens politikere er godt skolerte i politisk og strategisk kommunikasjon:

– Listhaug er kjent for å være det og er dyktig til å bruke flere måter å snakke på. Hun har åpenbart dyktige rådgivere, samt at hun er utdanna og har en lang fartstid som politiker og er godt trent i retorikk, sier hun og legger til:

– Ved og ikke å besvare spørsmålet fra KrF om retningslinjene for kirkeasyl er endret, så sier i praksis minister og departement at retningslinjene er endra eller er under endring, sier hun.

Skogerbø trekker frem at Frp ofte bruker argumentasjonen at «loven skal være lik for alle»:

– Hun snakker veldig tydelig til den delen av sin velgergruppe som er tilhenger av en streng innvandringspolitikk, sier hun.

Fremstår som prinsipiell

Professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens Elmelund Kjeldsen, mener derimot at Listhaug fremstår som om hun står fast på sine standpunkt, selv når hun risikerer å støte vekk støttespillere:

– Flere av dem som støtter henne er fra kristne bevegelser, det ville derfor være strategisk å holde seg vekke fra denne saken. Listhaug risikerte å støte folk som støtter henne og det er presist det som har skjedd.

Listhaug har tidligere anklaget de som driver med kirkeasyl for å skape falske forventninger:

– Fra et retorisk synspunkt må vi anta at hun tror på det selv og derfor sier det. Det kan tilsynelatende se ut som at hun argumenterer på en måte som er mot sin strategiske hensikt. På den andre siden er det også med på å styrke hennes karakter.

LES MER: Listhaug støtter politiet i kirkeasylsaken

Politisk gevinst

Kjeldsen forklarer at du kan få en retorisk gevinst av å fremstå som prinsipiell. Han mener at Listhaug nettopp gjør dette:

– Det at hun går imot sine umiddelbare interesser gjør at hun kan fremstå som prinsipiell og styrker sin egen karakter. Listhaug fremstår som pålitelig og til å stole på.

Professoren mener likevel at Listhaug ofte kan være dyktig til å unngå å svare på spørsmål som dreier seg om konkrete saker.

– Hun svarer ofte veldig generelt, men det som er retorisk interessant her er at hun ikke gir seg. Det gjennomsyrer henne og er en av årsakene til at hun er elsket eller hatet. Uavhengig av om man liker henne eller ikke, så får hun respekt, sier han.

Listhaug er for tiden i USA og hadde ikke mulighet til å besvare Vårt Lands henvendelse.