Likestillingsvisjoner forblir kun prat

I kjølvannet av kampanjen #metoo, der kvinner har stått fram og fortalt om seksuell trakassering, har det oppstått en debatt om kvinnelige toppsjefer i media.

De politiske redaktørene i Aftenposten og VG har etterlyst flere kvinner i konsernledelsen i Schibsted.

VGs Hanne Skartveit uttaler i Dagens Næringsliv (DN) fredag at det i dag eksisterer en «gutta-boys-kultur» i media, og at dette gjør det vanskelig for kvinner å melde fra om overgrep. Også Aftenpostens Trine Eilertsen peker på det samme problemet. Begge to har kritisert den dårlige kvinnebalansen.

Tidligere har Dagens Næringsliv vist i en undersøkelse at mange av de store mediekonsernene har svært dårlig kvinnedeltagelse i sine konsernledergrupper.

Arild Stokstad er konsernleder for Amedia, som blant annet eier TV 2. I begge konsernledergruppene er det kun én kvinne blant syv.

Til DN sier Stokstad at de har som målsetning å få flere kvinner i ledergruppene.

Gjenspeile samfunnet

– Hvorfor er det viktig at det er mange kvinner i ledelsen, Stokstad?

– Det viktigste elementet ved å ha mange kvinner i konsernledelsen, er at vi best kan gjenspeile samfunnet rundt oss. Dette har vært vår målsetning over tid. Vi har jobbet løpende over tid for å skape best mulig kjønnssammensetning, sier Stokstad til Vårt Land.

– Forskning viser at flere kvinner i ledelsen kan bidra positivt til innholdet og innovasjonen i bedriften. Spiller dette også inn?

– Amedia har alle kvinner og menn som vår målgruppe - en god kjønnsfordeling i ledelsen kan sørge for å skape et bredest mulig kunnskapsnivå i bedriften.

Vårt Land ba om et ekstra spørsmål etter det første intervjuet:

– Kan du svare på konkret hvorfor det er så få kvinner i konsernledelsen når du sier dette er så viktig?

Dette spørsmålet ønsket ikke Stokstad å besvare.

LES OGSÅ: Vil ha kirkelig #meetoo-aksjon

Kritikk

Onsdag refset Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, moderkonsernet Schibsted, i forbindelse med undersøkelsen i Dagens Næringsliv.

– Det er enkelte temaer som kan bli bedre tatt opp med kvinner i ledelsen – deriblant trakassering, sier Eilertsen til Vårt Land.

Også Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim, ser flere grunner til å vektlegge kjønnsbalanse i ledelsen:

– Mediene i dag reflekterer et for smalt bilde av samfunnet. Det er folk, stemmer, og miljøer som ikke kommer til uttrykk i mediene, sier Sørheim. Hun legger til:

– Det er viktig å lete så bredt som mulig når man skal finne nye talenter. Ledelser som består av like folk leter mest blant de man allerede kjenner. Man må unngå «network bias». Dessuten er det viktig å ta ansvar for å bygge kvinnelige ledere.

Avis mot konsern

Eilertsen mener å se en vesentlig forskjell på avisen hun jobber i og moderkonsernet.

– I Aftenposten er vi veldig bevisst på dette – vi både snakker om kjønnsbalanse, og vi handler. I Schibsted er de veldig glad i å snakke om problemstillingen, men gjør veldig lite, sier Eilertsen.

Sørheim kjenner seg igjen i beskrivelsen:

– Problemet med manglende kjønnsmangfold er tydeligst i konsernledelsen, ikke så mye i redaksjonsmiljøer, mener hun.

Eilertsen er klar på at det finnes en sammenheng mellom sammensetning i ledelsen og innholdet de produserer.

- Det er åpenbart gjenspeiling i kvalitet på innholdet. Vi henvender oss til et mangfoldig publikum, og må derfor være mangfoldige selv. De fleste av oss trekkes mot temaer vi selv er interessert i, sier hun.

Til DN svarer HR-ansvarlig i Schibsted Siv Juvik Tveitnes svarer slik på kritikken fra Eilertsen:

– Målet er at kjønnsbalansen over tid også skal bli bedre
på toppnivå, så det jobber vi 
mot.

LES KOMMENTAR: Grumsete grenser

Flere gjør bedre

Forskning fra Copenhagen Business School viste i fjor at virksomheter blir mer innovative når de ansetter flere kvinner i ledelsen.

Inger Djupskås i leder- og organisasjonsutviklingsavdelingen i NRK sier at de bruker lignende forskning i sine vurderinger av kandidater i statskanalen:

– Det finnes psykologisk forskning og studier som spør: hvem får til innovasjon? Er det bedre med like eller forskjellige grupper? Her viser det seg at kjønn, utdanningsnivå, kultur, og
så videre, alle er viktige variabler.

Djupskås understreker at hennes arbeidsgiver vektlegger mangfold tungt.

– NRK er opptatt av mangfold på alle måter – ikke bare hvordan folk identifiserer seg, men også hvilket perspektiv og hvilke erfaringer de har. Dette er viktig også i ledelsen – ledergrupper der det bare er én type kompetanse, et kjønn som er representert, og så videre, vil nødvendigvis tenke smalere.