Nyheter

Likestillingsombudet krever informasjonsplikt

Trossamfunn som mottar økonomisk støtte skal ha som plikt til å informere hva de gjør for likestilling. Det krever likestillings- og diskrimineringsombudet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er ikke fornøyd med den foreslåtte tros- og livssynsloven. I sitt høringssvar har ombudet et eget forslag for å fremme likestilling i norske trossamfunn.

– LDO vil innføre en veldig klar redegjørelsesplikt om likestillingssituasjonen og hva man gjør for å fremme likestilling for tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte, sier ombud Hanne Bjurstrøm.

Arbeiderpartiet har foreslått krav om 40 prosent kvinneandel i styrene i tros- og livssynssamfunn, men forslaget mangler støtte i Stortinget viste det seg denne uken. LDO frykter at Aps forslag kan føre til at små trossamfunn søker økonomisk støtte på andre måter enn gjennom det offentlige.

Sanksjoner

Hanne Bjurstrøm mener at myndighetene må være tydelige på at de en forventer en endring i trossamfunnene som er i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven, samt Norges forpliktelse til FNs kvinnekommisjon om balansert kjønnsfordeling i livssyns- og trossamfunn.

– Hvis man er tydelig på at dette er en målsetting for hvordan det skal være, kan man be om en redegjørelse for hva som er situasjonen for likestilling.

Bjurstrøm mener at myndighetene har en plikt til å sikre at «det skjer noe med likestillingen» og vil derfor ikke utelukke at LDO i fremtiden vil stille seg bak sanksjoner mot trossamfunn som over lengre tid ikke tar likestilling på alvor.

Store utfordringer

Ifølge norsk lov skal både menn og kvinner være representert i ledelsen i norske trossamfunn. Unntaket er organer som tar stilling til teologiske spørsmål. Flere trossamfunn tillater for eksempel kvinnelige prester eller bønneledere. Bjurstrøm viser også til at det er store kulturelle og historiske forskjeller mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene:

– De ulike, liturgiske praksisene gjør at det er vanskelig å sette et felles krav.

Hun mener også Den norske kirke har et stykke å gå:

– Kjønn og legning er områder der de har store utfordringer, men Den norske kirke er opptatt av spørsmålet selv også. LDO er opptatt av å lage strukturer og å bygge opp kompetanse.

Ikke pisk, men gulrot

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er fornøyd med at det ikke settes formelle begrensninger på den økonomiske støtten til tros- og livssynssamfunn. En slik ordning ville ledet til en støtte som baserer seg på at man er «politisk korrekt», mener hun.

Selv om STL er imot formelle krav, understreker generalsekretæren at de tar arbeidet med likestilling alvorlig. Ifølge Joys er redegjørelsesplikt noe som rådet har fremmet over lengre tid. Men også å legge til rette for positive initiativ er en løsning som generalsekretæren ser for seg:

– Vi ønsker oss heller gulroten enn pisken, sier hun og legger til:

– Det kan være støtteordninger utenom den vanlige trosstøtten. En slik ordning kan være en pott som man kan søke fra. Det offentlige og kulturdepartementet støtter mange gode prosjekter.

– Sett at trossamfunnene ikke endrer seg over tid. Vil STL se på muligheten for sanksjoner?

– Generelt mener jeg at det skal være færrest mulig begrensinger på støtten. Men en redegjørelsesplikt kan gjøre at trossamfunnene selv blir bevisst hvor skoen trykker. Når vi snakker med trossamfunn er alle klar over at det her ligger en utfordring for mange, sier Rosendorf Joys.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter