Likestillingsombudet etterlyser politiet

Likestillings- og diskrimineringsombudet har lenge engasjert seg i arbeidet mot både hatefulle utsagn og mot hatkriminalitet. Men likestillingsombud Hanne Bjurstrøm er opptatt av at det må skilles mellom hatefulle ytringer og hatkriminalitet.

– Selv om hatytringer er et stort og alvorlig problem, som er en stor belastning for mange som deltar i offentligheten, spesielt kvinner, er det likevel ikke alle hatefulle ytringer som regnes som straffbare, sier likestillingsombudet.

LES OGSÅ: Mange lar være å anmelde hatytringer fordi de opplever at politiet ikke tar dem på alvor

Ytring mot hat

Hun påpeker at det må være en terskel for å anmelde saker til politiet.

– Men hvis det er straffbare ytringer, må politiet og påtalemyndigheten forholde seg til det. Her har politiet en jobb å gjøre, understreker hun.

– Hvordan kan man vurdere det?

– Det er her politiet må gjøre en grundig jobb. Det er en grensedragning mellom det lovlige og det straffbare, som ikke alltid er så lett å trekke.

LES OGSÅ: Anundsen har ikke prioritert hatytringer

Hatkriminalitet og hatytringer defineres ulikt

Ifølge likestillingsombudets definisjon er hatkriminalitet normal kriminalitet, men som i tillegg er motivert av at man ønsker å ramme en spesiell gruppe. Det kan for eksempel være hvis man overfaller en homofil fordi han er homofil. En slik motivasjon vil være straffeskjerpende.

Noen hatefulle ytringer er straffbare, noen er det ikke. Rene skjellsord og ukvemsord om en person er for eksempel ikke nødvendigvis straffbart, men konkrete uttalelser som «jeg skal komme og ta deg i natt» er straffbart.

– Alle hatefulle ytringer som er straffbare, må anmeldes. Det er viktig at vi ikke har underanmeldelser av det, og at vi får frem de reelle forekomstene av både hatkriminalitet og hatefulle ytringer.

LES KOMMENTAREN: Politiets dør var lukket da jeg ba dem om hjelp

Trenger klar politikk

Bjurstrøm vil få frem bedre data om hvordan politiet reelt møter og behandler disse sakene.

– I ombudet er vi også opptatt av at vi trenger mer kunnskap om omfang og skadevirkninger av de lovlige, hatefulle ytringene som rammer mange i samfunnet vårt. Hvordan påvirker et slikt debattklima samfunnet vårt over tid? sier Bjurstrøm og legger til:

– Derfor er det viktig at man har en klar politikk fra politiets og Justisdepartementets side.