Liker ikke verdsetting av kirkene

Forslaget om å legge ned ni kirker i Oslo har vakt reaksjoner i menighetene. Flere spør seg om grunnlaget for kirkebruksplanen som ble lagt frem tirsdag kveld.

– Det er mye av det som vi er opptatt av som ikke reflekteres i tenkningen deres. Hadde for eksempel diakonalt arbeid vært med som et kriterium, ville det nok gitt et annet utslag, sier Bjørn Erik H. Schjerverud, leder av Grorud menighetsråd.

Vårt Land skrev i går at fire av de ni kirkene som står i fare for å bli nedlagt befinner seg i Groruddalen, og en av dem er Romsås kirke. Schjerverud reagerer på at man ikke har tatt hensyn til innbyggertallene i de ulike soknene når man har gjort beregningene.

– Hos oss er vi veldig opptatt av at folkekirken skal være tilgjengelig for alle, ikke bare medlemmene. Det er ikke noe vi ser i kriteriene, tvert imot er det slik at en del av kriteriene slår ut i samsvar med medlemstallene.

LES OGSÅ: Prest: Kirkene for «hvite»

Går utover lokalsamfunnet

Han viser til at resultatet av forslaget gjør at kirkebruksplanen går hardest utover de østlige delene av Oslo siden det her er lave medlemstall.

– Når man tenker slik, så mener jeg at man endrer på det vi har tenkt at en kirke skal være. Det handler om å være en kirke for folket, ikke bare medlemmene.

I gårsdagens Vårt Land innrømmer sokneprest i Stovner menighet, Kåre Rune Hauge, at kirken ikke har klart å tilpasse seg den multikulturelle befolkningen i Groruddalen. Det er ikke tilfelle i Romsås kirke, ifølge menighetsrådsleder Schjerverud.

– Romsås kirke gjenspeiler helt klart mangfoldet som er her, det ser vi med de som går til gudstjeneste og de som kommer på middagstreff midt i uka. Jeg tror at Romsås er et av de områdene i Oslo hvor det er aller viktigst at vi bevarer kirken.

LES KOMMENTAR: Problemet er ikke at kirker legges ned. Problemet er årsakene til at det er nødvendig. 

Uenig styringsgruppe og prosjektgruppe

Oslo bispedømmeråd og Oslo kirkelige fellesråd har vedtatt mandatet for arbeidet med kirkerådsplanen, og oppnevnt en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Prosjektgruppen har utarbeidet en rapport, som har vært grunnlaget for styringsgruppens forslag. Der er det brukt et skåringssystem som kirkene er rangert etter.

Leder for prosjektgruppen er prost i Vestre Aker prosti, Trond Bakkevig, som også er seniorforsker innen religion og etikk ved PRIO. Han forteller at kirkelig nærvær i alle lokalsamfunn har vært et viktig kriterium i prosjektgruppens arbeid.

– Kirken har et samfunnsbyggende oppdrag. Vi kan ikke si at der det er lav medlemsandel skal vi heller ikke ha kirkebygg, men når man ser rapporten fra styringsgruppen ser man at de har bedømt situasjonen i Grorud litt ulikt. Vi foreslo utleie av to kirker i dette området, mens de foreslår fire.

Kirkeverge og medlem av styringsgruppen, Robert Wright, uttalte til Vårt Land onsdag at kuttene i Groruddalen kom fordi det var tett med kirker i området, sammenlignet med andre steder i Oslo.

LES MER: – Folk kommer til å bli skuffet

Tvilende til innsparing

Bakkevig innrømmer at oppgaven med å regne seg frem til hvilke kirker som er verdifulle å beholde har vært krevende.

– Veldig mye av denne prosessen er skjønnsmessig. Det er lite som er eksakt naturvitenskap, og det vil være noen avvik her og der.

Han understreker at prosjektgruppen er blitt satt til å vurdere kirkebyggene, og at de har måttet se bort ifra mye annet mange vil tenke er relevant, slik som diakonalt arbeid.

– Diakoni faller til en viss grad inn under brukskriteriet, men vi har vært nødt til å tenke strategisk. Det hjelper ikke så mye med stor aktivitet i et dårlig egnet bygg. Derfor må vi prioritere de gode kirkeanleggene.

Bjørn Erik H. Schjerverud stiller seg tvilende til om noen av forslagene egentlig vil gi så mye innsparing.

– Vi må være sikre på at det å fristille kirkene faktisk sparer penger for fellesrådet. Hvis ikke blir dette et spill som ikke fører til noe.

LES OGSÅ: Hver fjerde kan bli stengt