Lider under buddhistisk islamofobi

I Rakhine-staten i Myanmar blir den muslimske rohingya-minoriteten på 1,2 millioner utsatt for grove menneskerettighetsbrudd. Militæret, sammen med den buddhistiske majoriteten i staten, har systematisk drept, voldtatt, og torturert rohingyaene. Dette kommer frem i en FN-rapport fra februar.

Omfanget på overgrepene har gitt grunnlag for vurderinger om det kan dreie seg om forbrytelser mot menneskeheten. Flere hundre er blitt drept, og minst 90.000 er drevet på flukt.

Religiøs konflikt

– Religion forsterker skillelinjene mellom rohingyaene og den buddhistiske majoriteten i landet, forteller Iselin Frydenlund. Hun er postdoktor ved Menighetsfakultetet, er tilknyttet Instituttet for fredsforskning i Oslo (PRIO) og er ekspert på religionens rolle i krig.

– At rohingyaene er muslimer brukes aktivt av burmanerne, og det offentlige ordskiftet er ekstremt islamofobisk. Militæret forsøker å forsterke de religiøse og etniske skillelinjene for å rettferdiggjøre overgrepene mot rohingyaene, sier Frydenlund.

Hun forteller at muslimske menn blir fremstilt som seksuelt aggressive, og som voldtektsmenn som får veldig mange barn.

– Det er en forestilling om at buddhistene og deres kultur er truet av en raskt voksende muslimsk befolkning. Det er en frykt for en mannlig, muslimsk hyperfertilitet, sier hun.

Frydenlund understreker at det ikke er snakk om forfølgelse av muslimer generelt.

– Det finnes mange muslimer utenfor Rakhine-staten som ikke blir forfulgt. Det er den etniske rohingya-minoriteten som blir forfulgt.

Hun mener det er klare paralleller mellom ordskiftet i Burma og islamofobien som er utbredt i store deler av Vest-Europa i dag.

Blir ansett som utlendinger

Rohingyaene har levd under dårlige kår i Rakhine-staten gjennom mange år. Rakhine-staten grenser til Bangladesh, og historisk har minoriteten hatt nære bånd til det folkerike nabolandet, der majoriteten av befolkningen er muslimer.

– Militæret påstår at rohingyaene ikke hører hjemme i Myanmar, men at de er innvandrere fra Bangladesh. Men vi vet at det har bodd muslimer i Rakhine-staten i mange generasjoner, slår Iselin Frydenlund fast. Mange av disse anser seg som rohingyaer.

Fordi de blir sett på som utlendinger, har rohingyaene blitt fratatt rett til statsborgerskap. Dette har gjort dem rettsløse i eget land, og de omlag 120.000 internt fordrevne bor i flyktningleirer under svært dårlige kår.

LES INTERVJU: Leder i Burmakoniteen: 'Suu Kyi var aldri idealist'  

Ny ekteskapslov

Frykten for muslimsk overbefolkning har også ført til at en rekke nye lover er blitt innført i Myanmar. Konvertering fra en religion til en annen blir nå regulert, og krever godkjenning fra staten før det kan gjennomføres. Ekteskap på tvers av religionene blir også regulert, noe som også rammer de kristne minoritetene i landet.

– For eksempel kan en ikke-buddhistisk mann miste foreldreretten dersom han hindrer sin buddhistiske kone i å utøve sin religion, sier Frydenlund, som har studert de nye lovene nøye.

Aung San Suu Kyi har mistet mye støtte blant landets minoriteter, etter at forfølgelsene av den muslimske Rohingya-minoriteten blusset opp i fjor høst. Bildet viser muslimer i Bangladesh som protesterer mot forfølgelsen av rohingyaene i nabolandet Myanmar. En figur av Aung San Suu Kyi, Myanmars regjeringsleder, løftes i været, før den blir brent. Foto: A.M. Ahad/AP/NTB scanpix

Løsningen på problemet

– Det første som må gjøres for å løse konflikten er å stanse den aggressive hatretorikken og dempe konfliktnivået, sier Richard Skretteberg, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Han mener det er viktig å se etter politiske løsninger, og finne konstruktive måter å inkludere hele regionen i dialog.

– Konflikten kan bare løses politisk. Mens vi venter på en løsning, er det rohingyaene som lider, sier han.

Myanmar er på Flyktninghjelpens liste over de ti mest neglisjerte flyktningkrisene i verden. Skretteberg sier det trengs mer politisk vilje til å hjelpe rohingyaene.

– Hvert år ser vi et økende gap mellom pengene som trengs for å dekke humanitære behov, og de pengene verdenssamfunnet gir til FN.

– Realpolitikkens møte med den humanitære virkeligheten er ikke et vakkert skue, konkluderer han.

LES OGSÅ: Muslimsk minoritet mangler mye

Myanmars svake regjering

Fra 1962 til 2011 ble Myanmar styrt av en militærjunta, og var i stor grad isolert fra omverdenen. Siden 2010 har det pågått en gradvis liberalisering av landet, etter stort press fra det internasjonale samfunnet.

I 2015 ble de første relativt frie valgene avholdt, og opposisjonspartiet NLD gjorde et brakvalg. Nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi ble regjeringens leder, men med begrenset makt. Demokratiseringsprosessen har hele tiden vært underlagt militær kontroll. Blant annet insisterer militæret på å beholde grunnloven fra 2008, som gir militæret svært mye makt i nasjonalforsamlingen.

LES OGSÅ: Suu Kyi under hardt press etter overgrep mot muslimer

Parallell borgerkrig

Samtidig som rohingyaene undertrykkes vest i landet, pågår det kamper i nord mellom militæret og flere væpnede etniske grupper. Disse konfliktene har vart mer eller mindre sammenhengende siden landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1948, og blir ofte kalt verdens lengst pågående borgerkrig.

Mange av disse væpnede gruppene er kristne, men i disse konfliktene spiller ikke religion en like stor rolle. De ulike minoritetene kjemper for økt selvbestemmelse eller uavhengighet fra Myanmar.

FLERE SAKER I UTENRIKSSERIEN OM RELIGION OG KONFLIKT:

• Begrunner konflikter med religion
• Trostilknytning satte stempel på striden i Nord-Irland