– Religiøs tro er ikke bare en overfladisk erklæring. Dersom du kan vise hvor likhetene og forskjellene er, og hvorfor det er slik, bidrar det til fredsbygging. Slik ønsker vi å motvirke radikalisering, sier Georges Tamer, leder institutt for orientalsk filologi og islamske studier på Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, Tyskland.
Tamer leder det nyopprettede forskningsprosjektet «Key Concepts in Interreligious Discourses», som har som mål å analysere nøkkelkonsepter i jødedom, kristendom og islam.
Over en serie konferanser vil forskerne ta for seg konsepter som «mennesket», «seksualitet», «kropp», «sjel», «vold» og «rettferdig krig».
Første konferanse ble avholdt onsdag til fredag forrige uke, der en rekke verdensledende eksperter innen studier av kristendom, jødedom og islam deltok.
LES MER: Fredsmegleren Abraham
Religiøs arkeologi
Ifølge Tamer er formålet med prosjektet å «grave dypt» ned i den teologiske og filosofiske tradisjonen til de abrahamittiske religionene. Forskerne ønsker også å motvirke at religion blir brukt som et instrument i krig og konflikter, ved å promotere interreligiøs dialog mellom de tre religionene.
– I store deler av verden er ikke de tre religionene en faktor som skaper fred, men krig og konflikt. Vi ønsker å bidra til et interreligiøst felleskap, basert på kunnskapen om «den andre», sier Tamer.
Gjensidig påvirkning
Ifølge Tamer kan ett og samme konsept forstås på svært ulik måte innad i de tre abrahamittiske religionene.
Ett eksempel på et slikt konsept er ideen om «skriften». De tre abrahamittiske religionene har hver sine skrifter, men hver enkelt religion har totalt forskjellige forståelser av hva slags status skriften har.
I ortodoks islam forstås Koranen som Guds ord, åpenbart til profeten Mohammed. De kristne tror derimot at Bibelen er skrevet av mennesker.
I jødedommen er skriften basert på Toraen, historiske bøker og profetiske bøker. Jødedommen har dermed et syn på skriften som plasserer seg mellom den islamske og den kristne forståelsen, ifølge Tamer.
– Det er interessant å spørre seg: Hvordan ville jødedommen, islam og kristendommen vært uten de andre tradisjonene? De har vært i kontakt og påvirket hverandre hele tiden, sier han.
LES MER: – Kristne er Midtøstens håp
Forandret liturgi
Tamer mener den kristne bønnen er et interessant eksempel som viser at det har vært gjensidig påvirkning mellom de abrahamittiske religionene.
De fleste vil nok kjenne til den kristne bønnen som starter ved å påkalle «Faderen, Sønnen, og Den hellige ånd. Amen». Ifølge Tamer har arabiske kristne lagt til tre ord i slutten denne formelen. De sier også: «... den ene Gud.»
– Dette er en utvikling i kristen liturgi som understreker at den kristne treenigheten ikke er tre forskjellige guder, men én Gud. Dette er en artikulering av en sentral teologisk idé i kristendommen, skapt i en muslimsk sammenheng, sier han.
Gjensidig innflytelse.
Ifølge professoren finnes det også kristne skrifter fra Middelalderen som ikke kunne blitt skrevet uten påvirkning fra islam. Denne islamske innflytelsen strekker seg helt til vår tid.
Det andre Vatikankonsil ble holdt i fire sesjoner fra 1962 til 1965. Her fornyet Den katolske kirke flere av sine praksiser.
– Det andre Vatikankonsilets aksept av andre religioner som guddommelige åpenbaringer, kom som følge av kristendommens kontakt med islam, hevder Tamer.
– Hvorfor skal ikke-religiøse europeere bry seg om dette forskningsprosjektet?
– Europeiske samfunn er basert på verdier som er religiøse, men som har blitt overført til sekulære termer. For eksempel er menneskerettighetene i bunn og grunn et teologisk konsept, oversatt til en filosofisk sekulær terminologi, sier han.
LES MER: – Fremmedkrigere er dypt religiøse