Lektor vil ha mer tid til RLE

– Jeg tenker at det som lærer kan bli vanskelig å oppfylle de kompetansemålene som ikke ­omhandler kristendom godt nok. Faget er stort, med omfattende mål om dialog og respekt, sier Madeléne Leidland, nyutdannet lektor i religion og samfunnsfag fra Menighetsfakultetet.

Hun forklarer at det fra 8. til 10. trinn totalt er 54 kompetansemål. 12 av disse omhandler kristendommen, noe som tilsvarer 22,2 prosent. Disse kompetanse­målene skal læreren bruke ­omtrent halvparten av undervisningstiden på.

Kompetansemålene for jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn, religiøst mangfold, filosofi og etikk, skal læreren dekke i den andre halvparten av undervisningstiden.

LES MER: - Ikke ment som et regnestykke, svarer Kunnskapsdepartementet

Detaljstyring

– Regnestykket er selvfølgelig en forenkling. Kompetansemålene skal ikke ha en lik prosentandel av undervisningstiden, men jeg mener likevel at det illustrerer problematikken ved den detaljstyringen som Stortinget har utøvd overfor KRLE-faget.

Hun mener ordningene bryter med prinsippet om lærerens ­frihet til selv å tilpasse undervisningstiden til målene.

– Så vidt jeg vet er det ingen andre fag som har en slik detaljstyring. Dette er et resultat av at Kristelig Folkeparti (KrF) har 
forhandlet det frem. Det synes jeg er rart at de har valgt å gjøre. Det er ikke en god utvikling for skolen.

LES MER: Påskevandring i skolen var ulovelig

«Om lag halvparten»

Da de fire borgerlige partiene fremforhandlet en samarbeids­avtale ­etter valget i 2013, var religionsundervisningen en viktig sak for KrF.

I avtalen heter det at «RLE-­faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 prosent kristendom gjeninnføres».

Senere endret KrF kravet om 55 prosent til formuleringen «omlag halvparten av tiden». Til gjengjeld fikk de innført obligatorisk KRLE-undervisning for alle lærerstudenter. Endringen trådde i kraft høsten 2015.

LES MER: KRLE-faget kan endre kirkens rolle

LES MER: Rungende nei til KRLE

Sentral og viktig

– Vi mener det er viktig at kristendommen har en sentral plass i faget, sier Anders Tyvand, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

Han mener kristendommen er en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet.

– Ingen religion har hatt så stor innvirkning på norsk historie, kultur og samfunn. Det lærer man selvfølgelig også gjennom andre fag, men det nytter ikke hvis man ikke vet hva kristendommen er, sier han.

LES MER: Lærer snakket Muhammed ned, og Jesus opp

Flerreligiøst

Det er lektor Leidland enig i, men mener samtidig at andre religioner og livssyn er like viktig for å forstå Norge i dag.

– Kravet om at omtrent halvparten av undervisningstiden skal brukes på kristendommen, begrenser KRLE-fagets formål. Det samfunnet vi lever i, med et mangfold av religioner, gjør at et bredt kunnskapsgrunnlag om tro er viktig for å kunne respektere andre.

– Hva med Norge i dag, som et flerreligiøst samfunn, Tyvand?

– Jeg tror det er veldig viktig at lærere har den kunnskapen, for de skal ut og jobbe i fler­-
religiøse klasserom. Derfor er 
det bra at KRLE-faget også er blitt obligatorisk i lærerutdanningen.

LES MER: – Islam kommer alltid dårlig ut i undervisningen

Delte meninger

Nå som faget er på vei inn i sitt andre år i skoleverket, opplever KrF-politikeren at lærerne har delte meninger om saken.

– Jeg tror ikke vi skal legge for mye vekt på én lektors mening. Du har de som synes det er bra og de som ikke synes det er bra. Vi blir aldri ferdig med utviklingen i norsk skole, heller ikke KRLE-faget.

– Kan du forstå at det vanskelig å gjøre en slik prioritering av undervisningstiden?

– Nei, jeg mener det må være ganske greit. Jeg forstår at lærere ivrer for undervisning på mange­ områder, men det å skulle avgrense faget er vanskelig for mange lærere i mange fag.

Følg oss på Facebook og Twitter!