Legger ned flere menigheter enn de starter

– Vi har de siste årene fokusert på om vi klarer å plante flere menigheter enn det antallet som legges ned. Nå arbeider vi intenst for taktskifte. Vi tror det er absolutt realistisk å nå målet om å plante 400 nye menigheter i perioden fra 2015 til 2025, sier Øystein Gjerme.

Pinsepastoren fra Bergen er leder av det tverrkirkelige nettverket Sendt Norge, som på en lederkonferanse på Gardermoen onsdag presenterte en omfattende rapport om et kirkelandskap i forandring.

LES OGSÅ: Gripende bok om kirkene som er i ferd med å forsvinne

104 menigheter nedlagt

Kartleggingen viser blant annet:

• Siden år 2000 er 104 kristne menigheter nedlagt.

• Av de tradisjonelle frikirkesamfunnene er det Pinsebevegelsen som kan vise til flest nyetableringer: 41 nye menigheter er etablert siden årtusenskiftet, men samtidig er 31 nedlagt. Baptistsamfunnet har fått 10 nye menigheter, samtidig som 5 baptistmenigheter er nedlagt. Nykommeren Kristent Felleskap har dannet 11 nye menigheter på 15 år.

• Etablering av nye menigheter foregår primært i innvandrermiljøer og ved at de lutherske organisasjonene omdanner sine foreninger til forsamlinger.

• Størst nedgang i antall menigheter har Adventistkirken og Frelsesarmeen.

• Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Misjonskirken (Misjonsforbundet) har vært i tet med etablering av nye menigheter, men nå er deres nettovekst nær null.

«Det er en sterk tilbakegang i plantingen av nye menigheter i Norge i periodene etter 2004, og det gjelder i alle leire», konstaterer Øivind Augland som har ført rapporten i pennen.

LES MER: Bygger samme menighet på flere steder

Gullalder på tidlig 2000-tall

De fire første årene etter årtusenskiftet var en liten «gullalder» for menighetsplanting i Norge. Rapporten som nå legges fram, viser at det de fire første årene på 2000-tallet ble etablert 130 nye menigheter. Av dem er 23 nå nedlagt.

Siden år 2000 er det ifølge den ferske undersøkelsen nedlagt 104 menigheter. Flest avviklinger skjer i de tradisjonelle frikirkesamfunnene. 72 slike menigheter er nedlagt, mens det i den samme 15-årsperioden er plantet 70 nye menigheter i de etablerte frikirkene.

Adventistsamfunnet har nedlagt 12 og plantet 2 nye menigheter. Det gir en nettonedgang på 10. Også Frelsesarmeen har en kraftig tilbakegang i antall menigheter: 9 korps (menigheter) er borte, 4 nye er etablert. Det gir en nettonedgang på 5. Baptistsamfunnets nettovekst på 5 menigheter skyldes at flere innvandrerforsamlinger har knyttet seg til dette trossamfunnet.

LES OGSÅ: Pinseråd ikke lenger ønsket

Klarer ikke fange opp nye landsmenn

Rapporten fra Sendt Norge konstaterer at de tradisjonelle menighetene «i liten grad klarer å nå våre nye landsmenn, og de etablerer seg i egne fellesskap». Noen av disse immigrantmenighetene slutter seg til norske kirkesamfunn, men de fleste blir uavhengige.

Den nye undersøkelsen forteller at det fra 2000 til 2004 ble etablert ikke mindre enn 52 «uavhengige» menigheter, det vil si menigheter som ikke var en del av etablerte trossamfunn i Norge. Men siden 2004 er det bare startet 19 slike menigheter.

SPALTIST: Kirkeklokkene er et liturgisk lydspor over landet vårt. Hvor ofte tenker vi over det?

– Et overkommelig mål

«Sendt-konferansen» i Oslo i 2014 samlet flere hundre ledere fra de fleste kristne trossamfunn og organisasjoner. Konferansen munnet ut i et opprop der lederne forpliktet seg til å arbeide for 400 nye menigheter i Norge innen 2025.

– Er dette ambisiøse målet mulig å nå?

– Ja, det er et overkommelig mål for de 14 trossamfunn og organisasjoner som er knyttet til Sendt Norge. Konferansen i 2014 økte bevisstheten og forankret visjonen om at det er nødvendig å plante nye menigheter for å nå lengre ut med evangeliet til flere nordmenn. Det finnes ingen mirakelformel, og det kreves utholdende, realistisk grundig arbeid for å skape nye, sunne menigheter sier Øystein Gjerme.