Leger Uten Grenser advarer mot profittjakt på livsviktige medisiner

Organisasjonen følger nøye med på selskaper som er i ferd med å utvikle medisiner og andre produkter som skal brukes i kampen mot koronaviruset.

– At enkelte i legemiddelindustrien velger å være en del av problemet istedenfor løsningen i den akutte krisen hele verden nå befinner seg i, er hårreisende, sier Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser Norge til NTB.

Hun mener regjeringer verden over bør bruke sin makt til å overstyre selskapers forsøk på å monopolisere legemidler, slik blant annet Tyskland, Canada, Chile og Ecuador har gjort.

– Søker monopol på medisin

Mandag publiserte MSF og over 140 andre frivillige organisasjoner et åpent brev til det amerikanske bioteknologiselskapet Gilead Sciences, som er i ferd med å prøve ut det eksperimentelle legemiddelet Remdesivir til bruk mot covid-19. I brevet anklages selskapet for å ha forsøkt å sikre seg utvidet monopolkontroll i over 70 land på den potensielle medisinen.

– Gilead skal ikke få sette profitt fremfor liv i denne pandemien. De må forplikte seg til å ikke kreve patentbeskyttelse eller få andre eksklusive rettigheter på potensielt livreddende behandling, sier Nordstrand.

Hvis Gilead lykkes, vil selskapet kunne kreve så mye penger de vil for medisinen i mange år framover, mener MSF-sjefen.

– Det er uakseptabelt med tanke på hvor mye skattepenger og offentlige ressurser som har gått med til å betale forskningen på medisinen, sier hun.

Mye å tjene på hurtigtest

Leger Uten Grenser anklager også selskapet Cepheid for å forsøke å profittere på pandemien. Selskapet fikk nylig tillatelse til å produsere en hurtigtest for covid-19. Selskapet har selv opplyst at planen er å ta 20 dollar per hurtigtest i utviklingsland, ifølge MSF.

MSF mener de kunne nøyd seg med 5 dollar og fortsatt tjent penger.

– Vi kan ikke ha budrunde på helt essensielle covid-19-tester når pandemien herjer. Det å teste mange mennesker er helt avgjørende nå, og tester bør være tilgjengelig og rimelig i alle land hvor viruset er, sier Nordstrand, som frykter at pandemien vil vare lenger hvis selskaper greier å skaffe seg monopol på ulike produkter som skal bekjempe koronaviruset.

– Vil sørge for rimelig pris

NTB har forsøkt å få en kommentar fra både Cepheid og Gilead, men ingen av selskapene har besvart henvendelsen.

I et åpent brev som ble lagt ut på Gileads hjemmeside lørdag, skriver administrerende direktør og styreleder Daniel O'Day at hvis Remdesivir blir godkjent, så vil «vi arbeide for å sikre en rimelig pris og tilgjengelighet slik at Remdesivir blir tilgjengelig for pasienter med størst behov».

Remdesivir er en eksperimentell medisin som blant annet ble forsøkt ut på ebola, men det har aldri blitt godkjent for rutinemessig behandling av noen sykdom i dag.

Blant dem som har søkt Gilead om å teste legemiddelet på pasienter, er Oslo universitetssykehus. Foreløpige resultater på effekten av legemiddelet er ventet allerede i april.

Milliarder å tjene

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) har tro på Remdesivir.

– For øyeblikket er det kun ett legemiddel som vi mener kanskje kan ha en reell effekt, og det er Remdesivir, sa Bruce Aylward, en av WHOs ledende eksperter i kampen mot koronaviruset, i midten av mars, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Gilead kan komme til å tjene opptil 2,5 milliarder dollar, over 26 milliarder kroner, hvis legemiddelet blir godkjent som behandling mot covid-19, har analytikere i Bank of America opplyst til amerikanske medier.

I flere land, blant annet Tyskland, har myndighetene allerede overstyrt patentbeskyttelse ved å innføre tvangslisensiering på medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr. Tvangslisensiering gir et land rett til å produsere et produkt det er tatt patent på hvis situasjonen er ytterst kritisk og patenthaveren misbruker eneretten.

(©NTB)

LES MER:

• Direktorat advarte i fjor mot pandemi som en av fire mest overhengende farer

• Les Frode Gryttens dikt «Naudbluss»

• Danskenes nye bibel ønsker å være forståelig for en 14-åring. Kritikerne mener det teologiske innholdet forflates: «Salige er de» er blitt til «I er heldige, hvis»