Legat vil ha tilbake bispegård

Bispeboligen i Stavanger ble gitt i gave for snart 50 år siden. Nå som biskopen flytter, vil giveren ha tilbake millioneiendommen.

Opplysningsvesenets fond, som forvalter de fleste eiendommene som historisk har tilhørt Den norske kirke, vil derimot selge eiendommen, som kan være verdt så mye som 30 millioner kroner, på det åpne markedet, skriver Stavanger Aftenblad.

LES MER: Biskop Erling Pettersen har ikke lenger råd til å bo i presteboligen

Problemet er at «Kaptein Reinert Tørresen og hustru Jorines legat» mener det har krav på å få eiendommen gratis. I salig kaptein Tørresens testament står det nemlig at Fredheim, som huset opprinnelig heter, skulle brukes som bispebolig eller som bolig «for trætte sykepleiersker». Hvis den ikke lenger ble brukt i henhold til testamentet, skulle den gå tilbake til legatet – vederlagsfritt.

Måtte flytte

I august ble det kjent at Stavanger-biskop Erling Pettersen flytter ut av bispegåren for å slippe ekstraskatt.

Fra 1. september 2015 ble ­boplikten for prester i Den norske kirke opphevet. Dermed kan prester nå selv velge­ om de vil bo i soknet. Fram til september betalte prester som bodde i tjenestebolig en husleie på 3.785 kroner per måned, uansett størrelse og beliggenhet. Husleien er fortsatt den samme, men etter bopliktens bortfall må prestene betale fordelsskatt av differansen mellom subsidiert leie og reell markedsverdi. For flere betyr det en sterk skatteøkning og dermed nedgang i nettolønn.

Denne ordningen har gjort at biskop Pettersen ikke lenger har råd til å bo i presteboligen

– Hadde jeg hatt en reell mulighet for å bli boende, ville jeg selvsagt det, sa Stavanger-biskopen til Stavanger Aftenblad i august.

LES MER: Skal selge 200 prestegårder

Føyer seg ikke

I løpet av de 50 årene Stavanger-biskopen har hatt husrom i bispegården, har det kommet en lov – loven om løysingsrettar – som sier at klausulen opphører etter 25 år, og Opplysningsvesenets fond mener derfor det kan selge huset og ta pengene selv. Advokat Tom Haver, som er legatets forretningsfører, er ikke enig i den lovtolkningen. Han mener sågar fondet støtter seg på feil paragraf.

– Jeg mener dette skjøtet er en avtale mellom to parter, som inneholder en forpliktelse om å levere en eiendom tilbake. Derfor er det avtaleretten som skal gjelde, og den inneholder ingen tidsfrist, sier Haver.

Følg oss på Facebook og Twitter!