Lavstatus-sykdommer taper

I en fersk artikkel i The Lancet legger forskere fram den første studien som kartlegger sykdomsbildet i alle verdens land.

Dødelige sykdommer var et langt mindre problem i 2013 enn i 1990. Siden vi lever lenger, utgjør sykdommer som gir nedsatt funksjonsevne og dårligere livskvalitet en større del av sykdomsbildet. Sykdommene vi lever med er de nye folkesykdommene – også i Norge.

Dette må få konsekvenser for hva vi bruker helsekronene på, fastslår forskerne.

– Budskapet er at helsesystemet må bruke mer på ikke-dødelige sykdommer, sier Kåre Birger Hagen, professor og enhetsleder for revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus. Han har sett nærmere på studien og mener oppfordringen også gjelder Norge.

LES OGSÅ: Ja til blodtesting, nei til surrogati

Norge dårligst

Hagen har hentet ut de norske tallene fra tidligere utgaver av studien, der de sammenligner Norge med tretten land.

Norge havnet i 2010 litt over gjennomsnittet målt i tapte leveår­ i befolkningen, men vi lever­ lengst med sykdommer som gir redusert livskvalitet.

– Vi er vel bedre til å redde liv enn til å forebygge og behandle ikke-dødelige sykdommer, sier Hagen.

Han ser likevel en bedring. Bevilgningene­ til forskning på muskel- og skjellettplager har økt, og psykisk helse er løftet.

Prioritering

Dermed går den internasjonale studien rett inn i den norske prioriteringsdebatten: Hva skal vi bruke begrensede helsepenger på?

Prioriteringsutvalgets utredning leverte i fjor sine anbefalinger til helseministeren, der de tok standpunkt i spørsmål der mennesker møter tall.

– Utvalgsleder professor Ole Frithjof Norheim skapte voldsom debatt fordi han var tydelig. Han sa for eksempel at multippel sklerose medfører et kjent, stort helsetap som bør prioriteres over hjerteflimmer, sier Hagen, som mener det sårt trengs noen overordnede prioriteringer fra politisk hold.

Tidligere prioriteringsutvalgs anbefalinger om å vri prioriteringene i helsevesenet i retning av de nye folkesykdommene, har stort sett ikke blitt fulgt. Utviklingen den internasjonale studien peker på, har lenge vært varslet, mener Reidar Pedersen, ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO):

– Mange mener kroniske sykdommer prioriteres for lavt i Norge­ sammenlignet med akutte­ og livstruende, sier Pedersen, som understreker at han ikke har satt seg inn i den siste studien.

LES OGSÅ: Kaster Gud ut av terapirommet

Sammensatt

Professor Reidun Førde ved samme senter sier til Vårt Land at årsaken til prioriteringen er sammensatt.

– Vi vet at akutte sykdommer er lettere å få forskningsstøtte til. Og det som er konkret og mulig å behandle, der du kommer syk inn og går frisk ut, gir høy status og tiltrekker seg flinke leger. Det som er kronisk, traurig, svir, klør og som vi ikke forstår så godt er i motsatt ende av skalaen. For eksempel muskel- og skjellett, psykiatri og geriatri, sier hun, med henvisning til forskning på statushierarkier i helsevesenet fra sosiolog Dag Album.

I takt med at vi blir eldre, og andelen år vi lever med funksjonsnedsettelser øker, får vi også flere lidelser på én gang, viser den globale studien.

– Helsevesenet er ikke helt skrudd sammen for sammensatte­ lidelser. Folk blir veldig flinke på sin spesialitet. Men det er ikke så lett med en gammel krok som lider av mange ting, sier Førde, som understreker at hun ikke har lest den siste studien.

Både Førde og Kåre Birger Hagen­ peker på at en del av de kroniske lidelsene har så dårlige behandlingsresultater, at det ikke nødvendigvis er så enkelt som å bruke mer penger på å behandle dem.

LES OGSÅ: Troende kreftpasienter er mindre bekymret

Vanskelig for usynlig syke

Kroniske sykdommer som ikke synes byr på utfordringer i hverdagen og i helsevesenet, mener Ellen Sann.

– Når sykdommen ikke synes­ er det vanskeligere å få det man trenger – i helsevesenet, hos Nav, og ellers i livet. Du kan jo bare tenke deg hvilke blikk jeg ofte får når jeg parkerer på handicap-parkeringen, sier Ellen Sann.

Hun har barneleddgikt og leder Revmatologisk pasientråd­ ved Diakonhjemmet sykehus­. Hun og 13 andre med revmatismesykdommer bidrar­ med såkalt bruker-
medvirkning i forskning.

Revolusjon

Sann fikk diagnosen­ tidlig, da hun var 20 måneder gammel. Men først da hun var 21 år fikk hun medisiner som virket. De holder­ den uforutsigbare, 
kroniske lidelsen litt mer i sjakk. I dag synes den ikke så godt.

– Før kunne jeg i perioder ikke snu meg i senga og satt i rullestol, sier hun.

Ifølge Kjetil Bergsmark, overlege ved Sanns avdeling, har det skjedd en revolusjon innen behandling av akkurat leddgikt de seneste årene. Nye medisiner gir et tilnærmet normalt liv om sykdommen oppdages fort nok. I Norge har vi vært gode på å få maksimalt ut av behandlingen og dyktige på å drive prisene på medikamentene ned, forklarer 
han.

Sammensatte lidelser, som øker sin andel av det totale sykdomsbildet, er derimot en annen og svært komplisert historie, mener Bergsmark.

LES OGSÅ: Reserverer seg i nord

Livskvalitet

Ellen Sann er i en mellomposisjon. Hun har fått det langt bedre, men fortiden har satt spor og lidelsen er kronisk. Betennelsene er der fortsatt, og mange ledd er ødelagt. Noen må erstattes med leddproteser:

– Snart skal jeg operere ankelen­. Betennelsen ødelegger først brusket, så forsvinner benstrukturen. Akkurat­ nå har jeg ikke brusk i ankelen­. Det er bein mot bein. Jeg tror dette blir min attende operasjon.

Hun vet med andre ord mye om hva livskvalitet og god behandling­ innebærer:

– Med en revmatisk sykdom vet du ikke hva som kommer i morgen. Bivirkninger og nye lidelser er ikke ukjent. Derfor er livskvalitet her og nå kjempeviktig­.

LES OGSÅ: Knuser sytemyte

Prioriteringer

Sann har fått med seg at forskningen på feltet får flere midler, men er usikker på om pasientene ennå merker det i det daglige.

– Mye er bra, men ofte må du være ressurssterk for å få optimal hjelp fra helsevesenet. Pasienter må innom en rekke instanser før de kommer til en spesialist. Det kan ta lang tid å få en diagnose.

At det gir mer status å behandle dødelige sykdommer kan være problematisk for folk med revmatisme. Sann håper det kan endre seg:

– Det må være utrolig givende å se hvor stor forskjell du kan gjøre for et menneske som har en sykdom det aldri blir kvitt. Det har faktisk stor betydning for den det gjelder og de rundt.

Følg oss på Facebook og Twitter!