Lar seg ikke blende av brede smil

Sør-Sudans president Salva Kiir og hans erkerival Riek Machar undertegnet søndag en avtale om maktdeling med mål om å få slutt på en snart femårig borgerkrig.

– Alt som skaper bevegelse i en konflikt som har påført landets befolkning så enorme lidelser, er positivt og gir et snev av håp. Men dessverre har vi erfart at det eneste sikre med avtaler som inngås i Sør-Sudan, er at de blir brutt, sier spesialrådgiver Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.

Krig og katastrofe

Borgerkrigen i Sør-Sudan brøt ut etter at president Kiir i 2013 ga daværende visepresident Machar sparken etter langvarig maktkamp. De to rivalene mobiliserte til kamp sine respektive folkegrupper, dinka og nuer.

Det har utløst en katastrofe der en tredjedel av befolkningen på 12 millioner mennesker er fordrevet fra sine hjem, inkludert 2,5 millioner som har flyktet til naboland. Titusener er drept, og sju av ti sørsudanere er avhengig av humanitær hjelp.

– Avtalen om maktdeling er et framskritt, men motivasjonen for partene er dessverre ikke fred og folkets beste. Det er ikke sultkatastrofe og bekymring for millioner av flyktninger som er pådriver, men ledernes økonomiske og andre egeninteresser, sier Odd Evjen, som senest i juni var på jobb i Sør-Sudan for Kirkens Nødhjelp.

LES MER: Ser lysglimt i Sør-Sudan

UD: Viktig steg

Statssekretær Marianne Hagen (H) kaller søndagens avtale i Khartoum et viktig steg på veien mot en helhetlig politisk løsning på krisen i Sør-Sudan.

– Det er positivt at regionen tar ansvar og legger til rette for fredssamtaler, og at de sentrale opprørsgruppene signerte avtalen. Det er viktig at partene fortsetter samtalene i Khartoum for å finne frem til en bærekraftig politisk avtale slik at borgerkrigen stanses, sier hun.

«Troikaen» Norge, USA og Storbritannia er politiske og økonomiske støttespillere i et fredsarbeid der Den afrikanske union (AU) og den regionale organisasjonen IGAD er i førersetet, og var observatører i Khartoum.

LES MER: Mistet Afrika-troen

Bashir tar æren

Sentral bakmann for avtalen er Sudans president Omar al-Bashir. Han sier at hans personlige målsetting er å sørge for at oljeproduksjonen i den sørsudanske delstaten Unity raskt kommer i gang igjen.

– Det forteller det meste om avtalen at Bashir har vært fremste pådriver. Glem ikke at han er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser og folkemord i Darfur, og at han i snart 30 år har ledet en fullstendig mislykket stat, sier Halle Jørn Hanssen, tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, som i 2015 kom med boken På livet løs om den mangeårige kampen for et fritt Sør-Sudan.

– Plyndring av statskassen

Hanssen er dypt fortvilet over at det sørsudanske parlamentet nylig gav president Salva Kiir mandat til å sitte videre til 2021, tross all dokumentasjon om vanstyre, krigføring og plyndring av statskassen.

– Ingen har beriket seg mer av landets felles ressurser enn Kiir og hans familie. Nå får dette bare fortsette, sier Hanssen.

Da Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter en 22 år lang borgerkrig mot Sudan, var det oljeinntektene som skulle bygge økonomisk fundament i det nye landet. Sør-Sudan la beslag på mesteparten av oljeressursene Sudan hadde før delingen, og den ferske staten hentet 98 prosent av inntektene sine derfra.

LES MER: Ber Norge satse mer

Oljeinntekter står sentralt

– For Omar al-Bashir handler avtalen om å framstå som en slags fredens apostel for å bedre sitt elendige rykte, samt få fart på den sørsudanske oljeproduksjonen som gir regimet store inntekter, sier Halle Jørn Hanssen.

Før den sudanske delingen var produksjonen 450.000 fat olje i døgnet. Dette sank drastisk under langvarig konflikt om betalingen Sudan skulle ha for å transportere den sørsudanske oljen nordover til Port Sudan ved Rødehavet, og til raffinering. Produksjonen nå er anslått til 130.000 fat i døgnet, der Juba-regimet må betale Khartoum 11 dollar fatet for transporten.

I juli gikk sudanske og sørsudanske militærstyrker i fellesskap inn for å beskytte oljefelt mot kriminelle aktører. Med kinesisk og malaysisk støtte håper Juba på en rask dobling av produksjon, noe som samtidig vil tilføre Sudan over 10 millioner kroner ekstra per dag i inntekter fra Sør-Sudan.

LES MER: Barna kjenner bare krig

Alle er ikke med

Samarbeidsavtalen omfatter fem visepresidenter og 35 statsråder fra ulike fraksjoner. Likevel står store grupper utenfor, og få har tro på ny harmoni mellom Salva Kiir og hans gjeninnsatte første visepresident Riek Machar.

– Avtalen kan på overflaten framstå som stabiliserende, på kort sikt. Så tror jeg ikke det går lenge før ny konflikt blusser opp mellom Kiir og Machar, og en av de to kommer ikke til å overleve, sier Halle Jørn Hanssen.

Odd Evjen siterer en sørsudansk kirkeleder som beskriver duoen som to gamle bukker som i kampen har viklet hornene sammen, uten krefter til å løsrive seg før den ene segner om.

Mens Etiopia berømmes for å ha åpnet for tilnærmingen, oppfattes Ugandas president Yoveri Museweni som mer opptatt av Ugandas interesser enn av den sørsudanske befolkningen.