– Langt mellom liv og lære

I juni i fjor feiret finanspolitikere utenfor Stortinget at de var enige om et såkalt anmodningsvedtak: Norske selskaper skulle pålegges å oppgi aktivitet i skatteparadiser. Ingenting har skjedd.

– Finanskomiteen driver i disse dager og svarer på et brev fra kontrollkomiteen om det anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen somler. Dette er viktig å få på plass. Jeg tror at selskaper aldri ville gjøre det dersom de må være åpne om at de bevisst unndrar midler til skattlegging. Det ser du med avsløringene i Aftenposten, at når lyset kommer på trollet, klapper alt sammen, sier Truls Wickholm, finanspolitiker for Arbeiderpartiet.

LES OGSÅ: – Alle taper på at Google bare betaler tre prosent i skatt

Politikere i paradis

Aftenposten er eneste norske avis som har fått tilgang til lekkasjen som kalles Panama Papers. Der finnes dokumenter på at en rekke politikere selv har interesser i skatteparadiser: 12 tidligere og nåværende statsoverhoder, 128 politikere og offentlige tjenestemenn og 61 slektninger og partnere til statsoverhoder. Den islandske statsministeren er en av statslederne. Ingen norske politikere er blant de Aftenposten har navngitt.

Wickholm synes avsløringene er urovekkende.

– Hvor det er så langt mellom liv og lære blant dem som står fremst i rekkene for å presse på og få til de endringene verden trenger, har jeg liten tro på at det skjer, sier han.

LES MER: – Motkreftene er mange

Wickholm synes det som kommer fram gjennom de såkalte Panama Papers, viser at bruken av skatteparadiser er omfattende blant samfunns- og næringslivstopper også i land som ikke regnes som de mest korrupte.

– Det gjør at man blir litt bekymra, for å si det mildt, sier han.

LES MER: Starbucks betalte ikke skatt – ble presset av aktivister

Mye snakk

I OECD, organisasjonen som kom i kjølvannet av Marshall-hjelpen og består av 34 industriland deriblant Norge, har det lenge vært snakk om tiltak for å hindre at overskudd og formuer skjules i skatteparadiser. Korrupsjonsjeger og nå EU-politiker Eva Joly har kalt OECD for «rikmannsklubben» og kritisert den for å snakke mye, men i virkeligheten mangle vilje til å gjøre det som virker.

Wickholm mener at det nå er en større vilje også i OECD for å gjøre noe, men viser til at også den siste tiltaksplanen BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) har fått kritikk for ikke å gå langt nok.

– Disse tingene har vært jobbet med i mange år. Jeg tror alle stiller seg spørsmål ved om det egentlig er politisk vilje til å gjøre det som trengs når man ser dagens nyheter, sier Wickholm.

Han understreker at den eneste og beste medisinen mot at selskaper og personer gjemmer unna penger som skulle vært skattlagt, er mer åpenhet.

– Jeg tror de som har basert virksomheten sin på at det de gjør skal være hemmelig, går tøffere tider i møte, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

På vent

I diskusjonene om Norge skal kreve at selskaper må gi opplysninger også fra skatteparadiser, har skeptikere uttrykt at Norge ikke bør ha strengere regler enn EU, og bør vente til EU gjør dette.

– Hvis alle skal ta det hensynet, er det ingen som får gjort noe, sier Wickholm.

Finanspolitiker i Høyre, Siri Meling (H), svarer ikke direkte på om selskaper skal måtte opplyse om at de bruker skatteparadiser.

– Det er naturlig i kjølvannet av det som nå avdekkes, å se på lovverket om noe bør skjerpes. Nå har vi en skattemelding til behandling i Stortinget hvor flernasjonale selskaper og overskuddsflytting er en viktig del, sier hun.

Meling mener at det viktigste er at Norge får avtaler på myndighetsnivå med skatteparadisene om å utveksle informasjon.