Langer ut mot «nødsprofitører»

I sin nye bok, Omsorgsindustrien: Utenforskap og nødsprofitørene, gjør Anlov P. Mathiesen det han mener myndighetene og mediene burde ha gjort - retter et kritisk søkelys mot den ideelle rusomsorgen.

De tre store, ideelle aktørene på rusfeltet får gjennomgå: Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Blå Kors. De er ikke de gode hjelperne vi kjenner, hevder han. De er fyrtårnene i den mektige «omsorgsindustrien», som hvert år omsetter for milliarder.

Tre teser

Med utgangspunkt i erfaringer fra sine ti år som redaktør i gatemagasinet =Oslo bringer Mathiesen tre teser til torgs:

• Omsorgen for vanskeligstilte er en kommersiell bransje. Den preges av «økonomisk, maktpolitisk, ideologisk og organisatorisk» egeninteresse og posisjonering. Aktørene bygger seg en merkevare rundt godhet og verdighet for å få midler. De vanskeligstilte er et «omsorgsmarked»

• «Omsorgsindustrien ... hjelper ikke vanskeligstilte videre til et bedre liv». Slik opprettholdes en dårlig livssituasjon. «Insentivet ligger i at det lønner seg å holde mennesker nede, ellers kan man ikke lenger hjelpe dem».

– Jeg er preget av å ha sett de verste tilfellene, mennesker som prøver å få hjelp, men som gang på gang sviktes, sier Mathiesen til Vårt Land.

LES INNLEGGET: «De manipulerer oss til å tro at de er ideelle aktører»

Likevel hevder han i sin siste tese at omsorgsindustrien har et uforløst potensial. Med vanskeligstilte mener forfatteren først og fremst mennesker med rusproblemer.

– Hva er de ideelles motivasjon for å hegne om egen posisjon?

– Min egen opplevelse av denne typen arbeid er at det oppstår en type organisatorisk egeninteresse i driftshverdagen. Det handler om at økonomi, ansatte, omdømme og vekst spiller en større og større rolle etter hvert som man vokser. På et personlig plan spiller karriere inn.

Alvorlige konsekvenser

At de store, ideelle rusomsorgsaktørene hegner om egen posisjon, får alvorlige konsekvenser, hevder Mathiesen:

• Det hindrer nytenkning fra private gründere og sosiale entreprenører.

• Rusfeltet evner ikke å samle seg om krav til politikerne. Bedre ettervern etter rusbehandling eller soning bør for eksempel være ukontroversielt. Likevel forblir ettervern det store hullet i rusomsorgen.

• Samordning og kobling av tilbud er fraværende. Selv med fagpersoner til stede, er det i virkeligheten nesten umulig å sende motiverte vanskeligstilte raskt videre i systemet eller mellom lavterskeltilbud. Dermed forlenges i praksis lidelse. Mathiesen etterlyser en omsorgsdatabase eller en app med full oversikt over hvor folk kan henvises.

– De tre store er godt stilt og fornøyd med løsningene som de er. Derfor har de ikke insentiv til å skape endring. Det er ikke vond vilje, men jeg tror ikke de yter maks for å gjøre seg selv overflødige. Rusfeltet består av mange veldig små og noen få veldig store aktører som jobber for egne interesser. Det er veldig mange personlige og ideologiske konflikter og skillelinjer, sier Mathiesen, og legger til:

– Dette er tydeligst i at de ikke klarer å samle seg om krav til politikerne. Der mener jeg de er mer ttil skade enn hjelp for de man forsøker å hjelpe.

LES OGSÅ: Nye EU-regler truer ideell omsorg

Situasjonen forverres av at myndighetene ikke krever rapportering av resultatene etter endt rusbehandling eller soning, mener han.

– I veldig mange kommuner går det automatikk i at de store, ideelle aktørene får penger uten at resultatene kontrolleres. Dette er det offentliges ansvar, men noe av dette handler om at de store ideelle har et «godhets-image». Det er vanskelig å kritisere de ideelle.

– Bommer med mye

Verken Kirkens Bymisjon, Blå Kors eller Frelsesarmeen kjenner seg igjen i bildet som tegnes av dem. De sier at det langt fra er noen automatikk i at de får tilskudd fra kommuner, og viser til tiltak som har blitt lagt ned fordi de mistet tilskudd. Alt overskudd går inn i hjelpearbeidet, i motsetning til hos kommersielle aktører. Alle viser de til at hjelp til vanskeligstilte er selve drivkraften i arbeidet deres.

– Mathiesen påstår egentlig at våre ansatte mangler yrkesetikk og faglig integritet, at vi bidrar til å opprettholde lidelse og ønsker at pasienter skal komme til behandling flere ganger. Det er ganske alvorlige anklager. Ved hovedkontoret vårt har vi ingen stor stab, og vi er ikke lønnsledende. Han har åpenbart bommet med mye her, sier Sten Magne Berglund, fagsjef for politikk og kommunikasjon i Blå Kors.

Det er påfallende at gatemagasiner står så alene som sysselsettingstiltak for mennesker i rus

– Anlov P. Mathiesen, forfatter og tidligere =Oslo-redaktør

Han synes boken er «Oslo-sentrert» og mener Mathiesen nesten fullstendig glemmer alkohol, «det største rusproblemet for folk flest».

– Da blir utgangspunktet ganske feil, sier han.

Anlov Mathiesen står derimot ved påstanden om at det lønner seg «å holde mennesker nede».

– Mange på gateplan og deres pårørende synes ikke at det er en rar påstand. De fleste tiltakene lever sine egne liv. Det er ingen helhetlig kobling. Det er en veldig effektiv måte å opprettholde lidelse på.

«Kartell»

Mathiesen sier at kritikken av de ideelle er en del av en større kritikk av rusomsorgen.

Den handler om manglende samordning av tilbud, umyndiggjøring av de vanskeligstilte og manglende dokumentasjon av tiltakenes virkning. I stedet bør alle på feltet legge egne interesser og kjepphester til side til fordel for pragmatisme. Vanskeligstilte må dessuten få ekte innflytelse i beslutningsprosesser helt opp på departementsnivå, mener han.

Ifølge Mathiesen hviler det endelige ansvaret på myndighetene, for eksempel gjennom tilskuddspolitikken.

– Den bør være mer aktiv. Helt ned på kommunalt plan bør en se etter nye ideer – være det seg fra nye gründere eller etablerte. Det er store muligheter for aktivisering, sysselsetting og arbeidstrening av vanskeligstilte som ikke utnyttes. Det er påfallende at gatemagasiner står så alene som sysselsettingstiltak for mennesker i rus, at det ikke finnes et hav av slike tiltak.

Likevel mener han de tre store også har et ansvar. Mathiesen hevder de i praksis utgjør de et kartell, som står i veien for nytenkning fra private gründere og sosiale entreprenører.

– Skjer mye nytenkning

Dét er assisterende generalsekretær Johannes Heggland i Kirkens Bymisjon uenig i. Han har lest boken.

– Det skjer mye mer nytenkning enn Mathiesen skriver i boken. Arbeidstiltaket vårt «Lønn som fortjent» er nominert til årets sosiale entreprenør av Ferd, sier han, med henvisning til Johan H. Andresens investeringsselskap, som også arbeider med sosialt entreprenørskap.

Vi skal gjøre det som virker, ikke basere oss på gammeldags moralisme eller ideologi

– Johannes Heggland, ass. generalsekretær i Kirkens bymisjon

Frelsesarmeens leder for rusomsorg, Knut Haugsvær, mener en organisasjon som Frelsesarmeen på sett og vis er en gründerfabrikk.

– Det er så mange ildsjeler og engasjerte folk, med stor erfaring tett på dem vi arbeider blant, at nytenkning skjer hele tiden.

Tilbakeviser kritikken

Heggland i Kirkens Bymisjon mener det er nødvendig å bygge merkevare:

– Vi må formilde det vi gjør for å skaffe midler. Det bærende prinsippet er at det vi sier må være sant.

Han sier Kirkens Bymisjon er helt på linje med Mathiesens betoning av faglighet og dokumentasjon:

– Vi skal gjøre det som virker, ikke basere oss på gammeldags moralisme eller ideologi. Når det gjelder å stille felles krav til politikerne, er det flere syn på hva som er bra i rusomsorgen. Men vi er sterkt engasjert i rusfeltets hovedorganisasjons, Fagrådet, som nettopp har som formål å bidra til faglig og ruspolitisk påvirkning, sier Heggland.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

De tre store svarer ellers slik på kritikken:

• Sammenheng mellom tjenester er viktig. Ideelle tilbud inngår ofte i den offentlige behandlingskjeden, og forholder seg til den. Selv ved lavterskeltilbud som kafeer for vanskeligstilte er det fagpersonale til stede, som kan hjelpe motiverte personer videre.

• De er underlagt strenge rapporteringskrav når de får tilskudd og vektlegger faglighet. Samtidig ønsker de bedre dokumentasjon av den langsiktige virkningen av rusbehandling.

• Brukermedvirkning skjer i stor stil, men kan bli bedre. Poenget er at et tiltak virker, ikke ideologi.

Berglund i Blå Kors mener flere av tiltakene Mathiesen skriver om er ting alle allerede er enige om.

– Unødvendig kritikk

Haugsvær i Frelsesarmeen mener Mathiesen kan ha rett i den overordnede kritikken av norsk rusomsorg, men at han «kunne ha spart seg alle rundene med kritikk av de som engasjerer seg».

Mathiesen sier derimot at alle kan bli seg selv nok:

– Jeg har vært med på det selv med =Oslo. Så lenge vi ikke klarte å tenke lenger enn oss selv, var vi til en viss grad med på å sementere unge mennesker i rusmiljøet i Oslo, sier han.