Kvinner forsvinner i trosopplæringen

Ny MF-rapport etterspør flere tekster som avspeiler krevende livserfaringer og flere historier med kvinnelige hovedkarakterer.

Trosopp­lærer Hanne Haraldstad synes det er viktig ikke å bare lære vekk «Jesusfortellinger» i trosopp­læringen. Det finnes en rekke ­andre fortellinger som kan ­knyttes opp til samfunnsaktuelle spørsmål, mener hun.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg skulle ønske vi var flinkere til å trekke frem mer levd liv med Gud, lik fortellingene i Det gamle testamentet. Vi må tørre å snakke om flere sider av livet og troen i trosopplæringen, sier Hanna Haraldstad, trosoppplæringsleder i kirkene i Gamle Oslo.

Ekkoet fra barneskrik kastes frem og tilbake mellom murveggene i Grønland kirke, øst i Oslo. Haraldstad skal snart lede det populære tilbudet babysang. Noen få mødre, fedre og spedbarn har allerede funnet veien til kirkebygget, på folkemunne kalt for «Østkantens katedral».

I sommer publiserte forskere ved Vitenskapelig Høyskole MF, en rapport som har undersøkt hvilke bibeltekster som er tatt med i de lokale trosopplæringsplanene, og hvordan de brukes. Forskerne etterspør flere tekster på kjernetekstlisten som avspeiler krevende livserfaringer, og flere med kvinnelige hovedkarakterer.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP