Kvinner forsvinner i trosopplæringen

– Jeg skulle ønske vi var flinkere til å trekke frem mer levd liv med Gud, lik fortellingene i Det gamle testamentet. Vi må tørre å snakke om flere sider av livet og troen i trosopplæringen, sier Hanna Haraldstad, trosoppplæringsleder i kirkene i Gamle Oslo.

Ekkoet fra barneskrik kastes frem og tilbake mellom murveggene i Grønland kirke, øst i Oslo. Haraldstad skal snart lede det populære tilbudet babysang. Noen få mødre, fedre og spedbarn har allerede funnet veien til kirkebygget, på folkemunne kalt for «Østkantens katedral».

I sommer publiserte forskere ved Vitenskapelig Høyskole MF, en rapport som har undersøkt hvilke bibeltekster som er tatt med i de lokale trosopplæringsplanene, og hvordan de brukes. Forskerne etterspør flere tekster på kjernetekstlisten som avspeiler krevende livserfaringer, og flere med kvinnelige hovedkarakterer.

Kjernetekstlisten er en liste i den sentrale trosopplæringsplanen og består av 50 kjernetekster. Menighetene står fritt til å velge hvilke tekster de ønsker å bruke.

Opplever fordommer

Haraldstad er utdannet på MF og skrev på masterstudiet i Diakoni om trosopplæring for ungdom. Hun begynte som trosopplærer i kirkene i Gamle Oslo for snart tre år siden.

Ungdommene hun møter forteller om medelevers fordommer mot kristendom på skolen. De synes det er vanskelig å fortelle at de er kristne, og føler heller ikke de har kunnskapen til å motsi fordommene.

– Det går mest på kvinneundertrykkelse, kirkens motstand mot homofile og abortloven. Dette er fordommer mot en kirke de selv ikke kjenner seg igjen i, men de har ikke språk for å møte det, sier hun.

Haraldstad mener at kirken ikke tar opp problemstillingene godt nok med de unge. Hun synes tekstene fungerer bra til å snakke om tro og frelseshistorien, men at de kommer til kort på livstolkning og livsmestring.

– I Det gamle testamentet er det flere fortellinger om levd liv med Gud, men de finnes ikke i kjernetekstlisten. Derfor synes jeg listen kommer litt til kort, sier hun.

Hovedfunnet i rapporten er at det hovedsakelig er fortellende tekster fra Det nye testamentet som brukes. NT-fortellinger hører til det kristne kjernestoffet. Særlig høyt på listen kommer tekster knyttet til høytider.

– Du finner tekster knyttet opp mot dåp, fadervår og høytider som jul og påske, slik som påskefortellinger og juleevangeliet, sier leder for prosjektet og førstelektor ved MF, Ann Midttun.

I rapporten etterspør forskerne flere tekster på kjernetekstlisten som avspeiler krevende livserfaringer, og flere kvinnelige hovedkarakterer.

– Bibelen har mange tekster om vanskelige livserfaringer og om det kompliserte og sammensatte i livet. Barn og unge kalles «generasjon prestasjon». Mange lever under et stort press. Da mener vi det er viktig å gi barn og unge tekster som kan kaste lys over og gi språk til disse erfaringene, sier hun.

Krevende samfunn

Forskerne viser til at det finnes flere andre ressurser i bibelen som kan brukes til å snakke om det kompliserte i livet. Midttun trekker frem Jesus-fortellinger og klagetekster som et eksempel.

Behovet for å få flere av disse tekstene inn i kjernetekstlisten, gjenspeiles i at menighetene selv har tatt inn flere sentrale fortellingstekster der mennesker «roper ut om hjelp til Jesus». Disse tekstene er derimot ikke inkludert i kjernetekstlisten.

– Dette kan være disiplene på sjøen som roper «Herre frels, vi går under». De tekstene finner vi igjen ute i menigheten, sier hun.

Kjønnsperspektiv

MF-forskeren mener det er behov for en revisjon av tekstutvalget på kjernetekstlista. Selv om Kirkerådet selv fremhever betydningen av kjønnsperspektiv i trosopplæringen, finner forskerne at fortellinger om kvinner ofte forsvinner.

– Tekstene i bibelen er blitt til i en patriarkalsk kultur og er skrevet av menn. Kvinnelige hovedkarakterer er derfor ikke så lett å finne, men de finnes jo og man må være bevisst på å hente dem frem, sier hun.

Midttun trekker frem teksten om Maria utenfor graven som et eksempel på en tekst som kan løftes frem for å ivareta kjønnsperspektivet.

Samfunnsrelevans

Trosopplærer Hanna Haraldstad mener det er viktig ikke bare å lære vekk «Jesusfortellinger».

– Ungdom i dag ønsker å høre om personer de kan relatere seg til. Og vi må jobbe med å gjøre det relevant.

Trosopplæreren viser til at det finnes en rekke samfunnsaktuelle spørsmål i Bibelen, og trekker frem fortellingen om Amnon og Tamar som et eksempel.

– Historien inneholder mye om for eksempel vennskap, seksualitet og kan knyttes til #metoo. Vi må trekke det opp til hva som skjer i dag, sier hun.