Kvinner forbereder seg til ledelse i frikirkene

Debatten rundt kvinnelige pastorer og ledere i lavkirkelige menigheter og organisasjoner har gått hett for seg den siste tiden. Mange har etterspurt flere kvinnelige ledere i disse sammenhengene. Men noe skjer med den trenden. Og det skjer nedenfra – der veien mot ledelse starter – på bibelskoler og teologiske høyskoler.

Vårt Land har snakket med 16 av de 18 bibelskolene i Norge som er oppført hos Kristne Friskolers Forbund. Av dem har 16 svart. Vi har i hovedsak konsentrert oss om linjer som legger vekt på ledelse og menighetsarbeid med mål om at eleven blant skal «vokse personlig, som leder og som disippel», og bli «dyktiggjort til tjeneste». Til sammen på de 16 skolene er det snakk om 477 elever i programmer med slike mål. Av dem er 278 kvinner, noe som utgjør nesten 60 prosent.

Ønsker nye oppgaver

Ved teologiutdanningene på høgskoler og universiteter – noen av dem drevet av til dels lavkirkelige organisasjoner – er kjønnene omtrent likt fordelt, med til sammen 91 kvinner og 100 menn fordelt på de ulike linjene.

– Tallene er veldig interessante. Kvinner i lavkirkelige menigheter har alltid vært viktige bidragsytere, men nå virker det som de ønsker å bidra med nye oppgaver, tidligere forbeholdt menn, sier religionsforsker ved Universitetet i Oslo, Berit Thorbjørnsrud.

Sammen med kolleger har hun blant annet sett på styrerepresentasjon i ulike trossamfunn. I frikirkene oppfatter de kvinners tilstedeværelse som stigende.

– Jeg tenker det er logisk med tanke på det økende fokuset på likestilling. Ser man det i sammenheng med utviklingen i Den norske kirke for eksempel, er det jo ekstra interessant. Der har det foregått en utvikling der snart kvinnene er i flertall, forteller Thorbjørnsrud.

LES OGSÅ: Pastorpar er den nye trenden

– Ikke nok med utdanning

Religionsforskeren mener det likevel ikke er nok at vi har flere kvinner som ønsker å bli ledere. Hun understreker at det må mer til for å snu en lang tradisjon med mannlig lederskap.

– Dette sier oss at flere unge kvinner ser for seg at de skal innta lederroller, og at det legges til rette for dette på utdanningsfronten. Så vil det komme an på miljøet i menigheten om det er plass til dem når de er ferdigutdannede. Det er neste utfordring.

Hun får støtte fra Ingunn Folkestad Breistein, rektor ved Ansgar teologiske høgskole og bibelskole – som eies av kirkesamfunnet Misjonskirken.

– Dette kan ligne trenden vi har sett på teologiutdanningene, men spørsmålet er jo om disse kvinnene får jobb i menighetene etterpå.

LES OGSÅ: Kvinnelige pastorer: Vi ble tatt på alvor

Uformelle krav

Breistein opplever at kvinner har bedre sjanser når de søker på prestestillinger i Den norske kirke, sammenlignet med i frimenighetene.

– I frikirkelige sammenhenger er det kanskje mindre motstand mot å ansette kvinner i administrasjonsstillinger og den type ting, men i noen menigheter vil nok mange foretrekke menn til pastorstillingen og forkynnerrollen.

Hun mener det trengs en holdningsendring, bevisstgjøring og større vilje til å ansette kvinner.

– Når man har mindre formelle krav til en ansettelse, og jo mer det bygger på skjønn, jo mer favoriserer man menn. Det er nok fordi man her ofte tenker at mannen har større karisma. Menn selger seg selv bedre enn kvinner, mens kvinner kan fremstå mer tilbakeholdende.

– Vil ta litt tid

En av bibelskolene med flest jenter, er Bibelskolen Substans i Bergen som eies av flere pinsemenigheter. I år er det 14 gutter og 19 jenter på skolen.

– Ja, i år er det kanskje overvekt av jenter, og jeg er ikke så overrasket over tallene. Mitt generelle inntrykk er at det ofte er flere jenter enn gutter i menighetene i Norge. I tillegg vet vi jo at flere jenter enn gutter tar høyere utdanning, så da er det ikke unaturlig at det vil reflekteres i hvor mange som ønsker å sette av tid til bibelskole, sier Mari Kristine Algrøy.

Hun er lærer på Substans, har en bachelor i teologi og ledelse, og er selv barnepastor i pinsemenigheten Salt Bergenskirken.

– Jeg tenker at utviklingen fra at de fleste kirker er ledet av menn, til at kvinner også blir akseptert og satset på, fremdeles vil ta litt tid. Men etter hvert som tiden går og flere kvinnelige ledere slipper til, slik vi ser nå, vil det ha positiv effekt på jenter i menighetene.

LES MER: Sterke reaksjoner i Salt

– Må tørre å satse

Hun har stor tro på forbildeeffekten.

– I kirka som jeg vokste opp i har det også vært flest mannlige ledere, men i ungdomsarbeidet var det mange kvinnelige ledere. Jeg har også hatt folk som har heiet på meg og oppmuntrer meg.

Algrøy understreker at det ikke er slik at alle som går på Substans ønsker å bli pastorer, men at mange av kvinnene som har gått hos dem i dag har ulike lederfunksjoner.

– Er det plass til disse kvinnene når de er ferdigutdannede?

– Ja, det tror jeg at det i stor grad er. Når man får satt av tid til å finne ut av kallet sitt blir det også tydelig for folk rundt dem, og dermed lettere å ansette dem i neste runde. De kvinnene som føler seg kallet må tørre å satse, men kirkene må også tørre å velge jenter som ledere.

LES OGSÅ: Alternativ kvinne-dominans

---

Kvinner på bibelskole

• Vårt Land har undersøkt kjønnsfordelingen blant elevene på lederlinjer på 16 forskjellige bibelskoler.
• På disse bibelskolene er kvinnene i særlig klart flertall:
• Linjen «Til tjeneste» på Bibelskolen i Grimstad: 14 kvinner. 5 menn.
• Lederlinjen på Hillsong Academy: 18 kvinner. 12 menn.
• Lederlinjen på Oslo Kristne Senters bibelskole: 5 kvinner. 2 menn.
• Misjonsskolen Gå Ut Senteret: 24 kvinner. 10 menn.
• Filadelfia Bibelskole Kristiansand: 28 kvinner. 21 menn.
• Totalt var 60 prosent av elevmassen ved de 16 skolene kvinner.

---