Nyheter

Biskop til læstadianere: – Kvinner er prester. Punktum

Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland, ønsker å tilrettelegge for mannlig betjening der det er mulig, men understreker samtidig at kvinnelige prester er kommet for å bli.

– For å si det enkelt: Med mindre vi er imot kvinnelige prester – hvilket jeg ikke er – sier likestillingsloven at vi ikke kan la være å ansette en kvinne dersom vi mener at hun er kvalifisert. Sånn er det bare, sier Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland bispedømme.

Bispedømmets utnevnelse av den første kvinnelige presten i Nord-Troms prosti noensinne har skapt rabalder. I gårsdagens Vårt Land uttalte læstadianerpredikant Nils Einar Samuelsen i Den luthersk-læstadianske menigheten, at han var skuffet over tilsettingen av Julie Schjøth.

Samuelsen mener at avgjørelsen «styrker følelsen av ikke å bli hørt i Den norske kirke med den kristendommen vi har hatt gjennom generasjoner».

LES MER: Predikant hevder kvinnelig prest vil svekke kirkeoppmøte

Står på skuldrene

Biskop Øygard er klar på at den nordnorske kirken står på skuldrene til den læstadianske bevegelsen.

– Med det mener jeg at den har betydd enormt mye for kristne miljø i nord i flere generasjoner. Samtidig er det slik at ting må endres. Dette er en gammel vekkelse og det er mange som har røtter der som har beveget seg et stykke fra vekkelsen i dag.

Øygard peker på at læstadianismen har mindre betydning nå, enn da vekkelsen kom for over 100 år siden.

– Vi er nødt å ta det med at det er en fantastisk livskraftig vekkelse, som har overlevd så lenge, sier han.

Samtidig understreker Øygard at bispedømmet vil legge til rette så fremt det er mulig, dersom kirkegjengere ikke ønsker å bli betjent av en kvinne.

– Hvor langt kan dere gå i hensynet til læstadianernes kirkelige tradisjoner?

– I den grad vi kan få det til vil vi legge til rette for gudstjenester med mannlig prest, særlig under større arrangementer og stevner. Det er likevel ikke alltid at det er mulig. De fleste som blir prester i dag er kvinner, det betyr at mange prester er kvinner. De forkynner evangeliet på akkurat samme måte som menn, sier han.

LES MER: Kan få sin første kvinnelige prest

Skepsis

Torjer Andreas Olsen, professor i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, forteller at i vekkelseskristendom «sørpå» tok man opp spørsmålet om stemmerett for kvinner allerede på slutten av 1800-tallet.

– Derimot er ikke den læstadianske bevegelsen en formell organisasjon på samme måte. Derfor ble ikke tematikken reist i bevegelsen før på 1960-tallet, sier han.

Årsaken til at motstanden mot kvinnelige prester blusset opp, var at Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås ble prest i Troms.

– Da den siste predikantgenerasjonen vokste frem var det en sterk og uttalt motstand mot kvinnelige prester. Predikantene før det trengte ikke å ta stilling til det, sier han.

På denne tiden skjedde det også veldig mye annet nytt i kirken, blant annet ny liturgi, arbeid med ny bibeloversettelse og salmebok. Det ble også bygget nye kirker og kom ifølge Olsen «andre type prester».

– Veldig mye av dette som ellers ble opplevd som positivt i kirken, ble sett på med skepsis fra læstadiansk hold. Dette er dog noe som ble delt med resten av den konservative kristenheten, sier han.

LES MER: – Det kommer til å gå bra

Sterke kvinner

Selv om ingen kvinner formelt kunne være kvinnelige predikanter, hadde likevel flere kvinner sterke roller i bevegelsen allerede på Læstadius' tid, ifølge Olsen.

– Kvinner fikk antagelig rollen som budbringere og leste for eksempel brev fra Læstadius til menighetene, uten å ha en formell rolle som predikant, sier han.

Noen steder var det også kvinner som spredde læstadianismen, blant annet i Sør-Troms og nordre Nordland.:

– I dette området blir det fortalt nesten mytiske fortellinger om en samisk kvinne, Jerpe Gáddja, som går under navnet «de kristnes mor», sier han.

– Finnes det i dag forskjellige syn på kvinner innad i den læstadianske bevegelsen?

– Det er helt åpenbart. Vi vet ikke akkurat antallet, men det er folk i menighetene som ikke har noe problem med kvinnelige prester. Det er predikantene som snakker offentlig og veldig sjeldent at menige læstadianere uttaler seg offentlig, sier han.

LES MER: Botanikk og syndenød

Glad og fornøyd

Anne Dalheim, medlem i Nord-Hålogaland bispedømmeråd og tidligere leder i Samisk kirkeråd, har selv bakgrunn fra den læstadianske bevegelsen. Hun er «glad og fornøyd» med utnevnelsen av en kvinnelig prest i prostiet.

– Vi er vant med at det har vært motstand mot kvinnelige prester i en del av det læstadianske miljøet, men slettes ikke hele. Det store flertallet av folk flest er nok veldig glad for at vi kan få en kvinnelig prest, sier hun.

Dalheim stiller seg som læstadianer undrende til at det fremdeles er noen som nekter seg selv sakramentene fordi de utøves av kvinnelige prester.

– Læstadius var selv prest. Fra starten av var var det et meget sterkt pålegg å gå til nattverd og alters. Vi har en sterk forpliktelse til å høre på øvrigheten, sier hun.

– Kan ansettelsen av Schjøth føre til brudd mellom enkelte læstadianere og Dnk?

– Nei. Jeg tror ikke læstadianske menigheter vil seg selv så vondt at de vender ryggen til Dnk. Jeg har stor tillit til at biskop Øygard vil tilrettelegge for gudstjenester med mannlige betjenere. Personlig synes jeg det er helt forskrekkelig at Guds folk skal krangle om sånne ting og ikke kunne enes, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter