Kvinnene faller ut av toppen i ung politikk

Kvinnelig statsminister, finansminister, NHO-direktør, LO-­leder. De siste årene har stadig flere kvinner inntatt topposisjoner i norsk politikk.

Men i karrierestigen de unge, lovende må klatre opp mot toppen, er mennene nå i betydelig flertall. En gjennomgang Vårt Land har gjort av kjønnsbalansen i norske ungdomspartier ­viser at:

• Det sitter menn i sjefsstolene­ i alle ungdomspartier med ­moderpartier på Stortinget. Unntaket er Grønn Ungdom, med kvinnelig og mannlig talsperson.

• Ungdomspartiene til Norges to største partier, Unge Høyre og AUF, har ikke hatt én kvinnelig leder på henholdsvis elleve og ni år.

• I regjeringspartiet Frps ungdomsparti, FpU, er 6 av 7 sentralstyremedlemmer menn.

LES OGSÅ: FpU er «kvinne-versting»

Tilbakesteg

– Jeg opplever at det er mer mannstungt nå enn for ti-femten år siden. Vi har merket et tilbakesteg, der kvinnene har tatt mindre rom, sier Andreas Halse, tidligere leder i Sosialistisk Ungdom.

Det bekymrer Barne- og Likestillingsombudet (LDO):

– Det er viktig at de som en gang skal styre og bestemme på våre vegne, representerer de vi er. Det er absolutt grunn til ­bekymring om bildet vi ser i ungdomspolitikken i dag vil gjelde­ storting og regjering om noen år, sier nestleder i LDO, Elisabeth Lier Haugseth,

Tomrom

Da Halse ledet SU mellom 2012 og 2014 merket han mannsdominansen godt i debatter. Utviklingen mot flere menn i posisjon tror han har gått over i tid:

– På 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet fantes det en ­generasjon med veldig mange bevisste feminister som bidro til at kvinner inntok tydelige posisjoner. Men vi har merket et tomrom etter dem, sier Halse.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det gjør norsk politikk fattigere, sier Haugseth i Likestillingsombudet:

– Det er grunnleggende viktig for likestillingen at begge kjønn får mulighet til å påvirke hva slags samfunn vi skal ha. Økt kvinneandel og mer mangfold i politikken vil bidra til å få inn flere perspektiver.

Annerledes i dag

Halse tror endringer i den offentlige debatten har gitt færre kvinner: Den digitale offentligheten, med kommentarfelt og sosiale medier, har gjort de synlige mer utsatt.

– Kvinnelige politikere har det mye tyngre enn menn. Hetsen de får er grovere og mer seksualisert, og de får mer drapstrusler enn menn. Det gjør terskelen høyere for å ta på seg verv.

I tillegg kommer kjønnsubalanser som «alltid» har vært der, som at gutter har mer tro på seg selv, og jenter kontinuerlig nedvurderer egen kompetanse, sier Halse. Da han var leder i SU, merket han at de flinke jentene trengte mer overtalelse.

Han støttes av samfunnsforsker Signe Bock Segaard, som har forsket på kjønnsbalanse i politiske partier. Ifølge Segaard kan kvinnelige rollemodeller ofte bedre kjønnsbalansen. Men de er ikke nok i seg selv :

– Slike funn tyder på at manglende kjønnsbalanse kan ha røtter i de kulturelle aspekter. Vi vet også at partikulturen har stor betydning.

LES KOMMENTAR: Tørk tårene – knytt nevene

Presses ut

Alle partier har en jobb å gjøre her, mener Halse. Også SV. Under partiets landsmøte denne våren hadde de en lang debatt om å sikre representasjon av kvinner. Da det dagen etter ble kamp om innstillingene til sentralstyret, røk tidligere generalsekretær i SU, Mina Finstad Berg, ut, mens Halse beholdt innstillingen.

Den prosessen var typisk for valgprosesser, mener Halse:

– Når valgsekvensene hardner til, presses ofte de unge, flinke jentene ut. I dette tilfellet var det Mina, en utrolig dyktig jente som jeg mente var utrolig viktig at vi fant plass til, sier Halse.

Han valgte å trekke seg, og ba landsmøtet velge Finstad Berg i stedet.

– Har mennene selv et ansvar­ for å få flere kvinner opp til topps?

– Åpenbart. Både på å gi positive tilbakemeldinger, og bygge opp selvtillit. I tillegg til å være en god støtte i perioder der det blåser og kvinnelige frontfigurer får mye grums mot seg.

Erfaring gir toppjobber

Når menn sitter i posisjonene som gir erfaring, får de sannsynligvis også de neste topposisjonene, sier samfunnsforsker.

Ikke bare ungdomspartitopper, men også statssekretærer og politiske rådgivere. Kvinnene er på tilbaketog i rikspolitikkens rekrutteringsposisjoner:

– Under den rødgrønne regjeringen var det en større kjønnsbalanse enn det er nå. I statsrådsposisjonene er det balanse, men det er veldig mannstungt i posisjonene under, sier Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

En gjennomgang VG gjorde i fjor viste at over 2/3 av maktposisjonene i rikspolitikkens bakrom var bekledd av menn. Kun 18 av 61 statssekretærer og politiske rådgivere (ca 30 prosent) var kvinner. Flere tunge departementer var uten kvinner i politisk ledelse.

Det kan ha betydning for fremtidens lederskap, sier Segaard.

– I politikken er erfaring utrolig viktig for å bli valgt og å rekrutteres til ledende posisjoner. Når menn så sitter i de posisjonene der man opparbeider seg nødvendig erfaring, er det sannsynligvis dem som får de neste topposisjonene. Det er ikke kjønnet deres som avgjør, men erfaringen.

Vårt Land har valgt ikke på inkludere Rød Ungdom, som har kvinnelig leder, i denne oversikten fordi moderpartiet Rødt er ute av Stortinget. Grønn Ungdom er heller ikke inkludert fordi de har en ordning med både kvinnelig og mannlig talsperson, og fordi partiet er så ferskt at det ikke er mulig å sammenlikne utviklingen over tid.