Kvinnelige velgere kan sende KrF ned i avgrunnen

Samtidig som KrF synker på målingene, mister de også medlemmer. I skrivende stund har partiet 23.300 medlemmer, ifølge partiets kommunikasjonssjef Mona Høvset. Det er en netto nedgang på over 500 medlemmer siden nyttår.

En av gruppene partiet sliter hos er unge kvinner.

LES OGSÅ: 86-åring sikrer KrF-liste – partiet sliter flere steder

Kvinneflukt

I 2013 og 2011 sto KrF sterkere blant unge kvinner enn unge menn. Det er i ferd med å endre seg, ifølge førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitet i Stavanger.

– Nå bakgrunnstall fra meningsmålinger på helt motsatt tendens. Unge kvinnelige velgere ser ut til å være den desidert svakeste velgerkategorien for KrF når en sammenligner ulike mannlige og kvinnelige aldersgrupper. Men det er usikkerhet knyttet til tallene, sier han.

LES OGSÅ: Legeforeningen: – Abortloven kan ikke endres på så svakt grunnlag

– Er det noe som tyder på at inntredenen i regjering har påvirket velgerbasen?

– Ja, dersom tendensen som er observert, viser seg å stemme, vil både inntredenen i regjering og at man stod på «feil» side i abortdiskusjonen, kunne være opplagte forklaringer på svekket appell blant unge kvinner, sier Tuastad.

Unge stemmer

Stadig flere unge stemmer, og spesielt flere unge kvinner, ifølge valgundersøkelser utført av Johannes Bergh og Bernt Aardal. I 2013-valget stemte sju prosent flere kvinner i alderen 18-25 år enn menn. Denne tendensen har holdt seg i valgene siden. På sikt kan det gå hardt utover flere partier – blant annet KrF.

– I den grad dette er en velgergruppe som ligger lengre til venstre enn andre velgere, og som bruker stemmeretten sin, er dette noe som potensielt kan gagne partier på venstresiden og skape utfordringer for partier som ikke treffer denne målgruppen, sier Aardal.

På ikke-sosialistisk side har KrF historisk sett vært det eneste partiet med flere kvinnelige enn mannlige velgere. I velgerbasen for øvrig har de borgerlige partiene flertall av mannlige velgere og venstresidepartiene av kvinnelige velgere. I Sp er kjønnsbalansen 50/50.

LES OGSÅ: Bollestad: – Et krevende år for KrF

Mister unge

I tillegg til at KrF har hatt flertall av kvinnelige velgere, har de også de siste valgene hatt de eldste velgerne.

– Valgundersøkelsene vi har gjort viser at KrF har eldre velgere, gjennomsnittsalderen er høyere enn i de andre partiene. Det er ikke noe godt tegn for et parti, sier Johannes Bergh ved Senter for samfunnsforskning.

LES OGSÅ: Vedum slått på målstreken av Støre

Partiets verdigrunnlag kan være en forklaring. Oddbjørn Knutsen ved Universitet i Oslo forsker på blant annet hvordan verdier påvirker partivalg. Generasjonskløften i verdispørsmål er svært markant, viser hans forskning.

– De unge er mer sekulære og liberale i moralske spørsmål enn de eldre. Denne forskjellen er stor, sier han. Det er også andre forskjeller mellom unge og eldre velgere, blant annet er unge mer positive til innvandring og mer opptatt av miljø. Men den mest signifikante forskjellen gjelder verdisynet.

– KrFs død har vært spådd i 50 år

Så blir spørsmålet: har tiden rett og slett løpt fra KrF? Det er for tidlig å avskrive partiet, mener valgforsker Bernt Aardal.

– KrFs død har vært spådd i 50-60 år. Da har man stadig pekt på at de som er opptatt av tradisjonelle kristne verdier blir færre. Men partiet har overlevd. Det samme har man sett i andre europeiske land, sier han.

LES OGSÅ: I kvinnetog for første gang: – Provosert over abort som forhandlingskort

Vårt Land kjenner til at sentralstyret i forkant av valgkampen ikke ville prioritere å nå unge kvinner. De vedtok at de støttet en vektlegging av ‘distriktsvennlige verdivelgere med en tilknytning til kristne og norske tradisjoner’ som målgruppe, og at unge kvinner i bynære strøk skulle prioriteres ned på kort sikt.

Ikke vekststrategi

Dette illustrerer partiets utfordring, mener Aardal.

– Å skulle satse mest på gruppene man tradisjonelt har stått sterkest i er mer enn oppdemming mot elendighet og nedgang enn en vekststrategi. Det har vært partiets hodepine nesten siden slutten av 90-tallet. På den ene siden er man avhengig av disse kjernevelgerne som gjerne er mer konservative, men samtidig er representerer de eldre velgere ikke nødvendigvis framtida. Flere partier sliter med dette dilemmaet, sier Aardal.