Kvinnebølge flommer over Normisjons talerstol

GRIMSTAD: Fem av de åtte talerne på generalforsamlingen og sommerstevnet til Normisjon er kvinner. Tilfeldig? Neppe!

Aldri før har det vært kvinnedominans blant predikantene i en organisasjon der det riktig nok lenge har vært rom for kvinnelige forkynnere. Men i dette miljøet har det også vært skepsis og tidligere også formelle hindre for kvinners prestetjeneste.

Situasjonen snudd på hodet

Tradisjonelt er det menn, og gjerne de som har levd en stund, som får tale til de store skarer på storstevnene sommerstid. I år er situasjonen snudd på hodet.

– Hvorfor er det annerledes i år, Langmoen Kvelland?

– Vi har ikke hatt kjønn som hovedkriterium. Vi har lett etter dem vi mente var best på talerstolen i denne sammenhengen. Men vi har også lett etter dyktige kvinner.

– Har dere ikke gjort det før?

– Mange synes visst det ikke er så lett å oppdage kvinner. Erfaringen i mange kristne sammenhenger viser at det ofte er menn som leter. De finner gjerne likesinnede, altså andre menn, svarer kvinnen som i fjor vår ble Normisjons første kvinnelige generalsekretær.

LES OGSÅ: Misjonærer må skatte av gaver fra venner

Stolt og glad for å få tale

Hun er stolt og glad over rekken av kjente og mer ukjente predikanter som denne uka inntar talerstolen i den nye Normisjonshallen i Grimstad.

En av de «ukjente» kvinnene som er utfordret til å holde bibeltime er Kari Tønnesen. Hun har det siste året vært leder av Acta – Barn og unge i Normisjon, i Hordaland, samtidig som hun utdanner seg til prest.

– Det er utrolig kjekt å bli spurt om noe slikt: Wow! sier Tønnessen, som opplever forespørselen som en anerkjennelse.

LES OGSÅ: Kleiven gjenvalgt som leder i Normisjon

– Mindre frimodige enn menn?

– Kanskje er vi kvinner ikke så frimodige som en del menn er. Jeg hadde ikke akkurat meldt meg selv til dette, men jeg hadde kjempelyst. Det er flott å være i en organisasjon som tør å gi en 26-årig jente en slik mulighet, synes Kari Tønnessen.

Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland peker på at det er stor aldersmessig bredde på talerne. To av dem er under 30 år, to er mellom 30 og 40 – og to er over 60.

– Vi ønsket blant annet å hente fram unge, dyktige talere, fordi vi som er eldre trenger fornyelse og å lære fra de yngre, sier hun.

Irene Cave, medarbeider i IMI-kirken, Normisjons «utstillingsvindu» i Stavanger, er forlengst ferdig med sin første ungdom.

Hun taler på kveldsmøtet i Normisjonshallen lørdag kveld. For noen år siden ville det vært utenkelig både å spørre henne – og å få Irene Caves ja til en slik utfordring:

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Jeg grep ikke mulighetene

– Jeg har ikke fremstått som taler, men jeg har vokst fram som taler. Jeg har i årenes løp formidlet mye i klasserom og i mindre sammenhenger, men jeg har ikke tatt steget fram til talerstolen før de senere år. Jeg har hatt mange muligheter, men jeg har ikke tatt dem før i det siste, forteller hun.

– Hva tenker du om å skulle tale på et av hovedmøtene på Normisjons sommerstevne?

– At jeg gleder meg til å tale ut fra et tema som er veldig aktuelt: «Følg meg!» Det er slik Jesus ønsker at vi skal leve livet. Jeg vet hva jeg står for, og jeg kan formidle erfaringer fra mitt eget hverdagsliv og fra misjonal ledelse i IMI-kirken, svarer Irene Cave.

I tillegg til Kari Tønnessen, Irene Cave og Anne Birgitta Langmoen Kvelland, står Marie Øygard, kompis-konsulent i Acta, Maria Bjørdal, prest i Storsalen i Oslo, på talerlisten i Grimstad.

Veteranen Svein Granerud, leder for Normisjon i Norge, Lars Iver Wennerberg, lederutvikler og disippeltrener i Acta, og Dag-Håkon Eriksen, leder av Normisjons internasjonale arbeid, er mennene som har fått taletid denne uka.