Nyheter

Kvekerne 200 år i Norge

29. august er det 200 år siden en liten forsamling kvekere samlet seg i Stavanger og dannet det første trossamfunnet utenfor Den norske kirke.

I dag har Det norske Kvekersamfunnet 154 registrerte medlemmer. Kvekerne, også kalt Vennenes samfunn, oppstod av dissentere som forlot den engelske kirke midt på 1600-tallet. Kvekersamfunnet kom til Norge gjennom norske sjøfolk som tok troen med seg hjem fra fangenskap i England under Napoleonskrigen.

Skriver

Hanne Hognestad leder for Kvekersamfunnet i Norge. Hun er tillitsvalgt og kalles skriver, kvekerne har helt flat struktur, uten formalisert lederskap.

– Vi søker Gud gjennom stillhet og ettertanke. På våre andakter kan det være stille i lange perioder. Men vi søker mot en litt annen form for fellesskap, der hver enkelt søker inn mot Gud gjennom en atmosfære av ro. Gjennom den stille tilnærmingen møter Gud oss med budskap rettet mot hver og en av oss. De individuelle budskapene vi får fra Gud, er det så naturlig å dele med våre trosfeller, forteller hun.

Personlig forhold

Gudsforholdet til kvekerne er sterkt individbasert, de har ikke gudstjenester eller fast liturgi.

– Men selv om vi vektlegger det personlige forholdet til Gud, har vi et fellesskapsbehov. Det vi opplever at Gud meddeler oss personlig, blir ofte utgangspunkt for samtaler etter andaktene, sier Hanne Hognestad.

Godt sted å være

Hun fikk sitt første møte med kvekerne som ung. Som datter av den omstridte teologen Helge Hognestad (som mange teologer mente hadde meninger som ikke stemte med kirkens lære), opplevde hun hvordan han som prest ble møtt av kirken, og havnet midt i de problemstillingene kirken slet med på den tiden.

– Jeg kom i kontakt med et europeisk kvekerfellesskap i 18-årsalderen, og ble involvert i deres arbeid. Som 22-åring meldte jeg meg ut av Den norske kirke og ble kveker. Det var et godt sted å være, og trosmessig var det individuelle gudsforholdet noe som passet for meg, forteller hun.

Pasifisme

Kvekerne står for en pasifistisk grunnholdning, selv om det ikke er konfesjonelt forankret. De har i tillegg til flat struktur, full likestilling mellom kjønnene – og problemstillingen rundt homofil vigsel har ikke vært tema.

– Hos oss tror vi at hvert enkelt menneske kommer fra Gud, ut over det er det uinteressant hvilken seksuell legning du har. Kjønn og etnisitet er like irrelevant. Vi har full vigselsrett, og den første vigselen av likekjønnede her i landet, skjedde i 1996. Spørsmålet har ikke vært kontroversielt i min tid som kveker, sier Hognestad.

– Full likestilling og vigsel av homofile burde vel være elementer som har appell overfor mange i dag?

– Ja, det skulle man tro. Men vi er ikke misjonerende, noe som selvfølgelig er noe som hindrer oss i å nå ut med det vi står for. Vi er også så få at vi blir lite synlige. Men hos oss er det ingen som forteller deg hva du skal tro, det grunnleggende er at hver enkelt må finne sin egen vei til Gud.

Ungdomsarbeid

Hun ser at egenrekrutteringen gjennom kvekerfamiliene er økende.

– Mye tyder på at medlemmene i dag er flinkere til å samle barna sine om vår tro. Det gir håp for fremtiden. Vi har ikke sakramenter, som dåp og nattverd, men vi har enkle ritualer rundt bryllup og begravelser. Og vi har startet et arbeid mot ungdommen, som er et alternativ til konfirmasjonsundervisning. Det lover veldig bra, og vi håper det også skal bære frukter, sier Hanne Hognestad.

Jubileumsmarkering

Til helgen skal Det norske kvekersamfunn ha sitt ordinære årsmøte i Stavanger, og på selve stiftelsesdagen 29. august blir det en markering med åpne foredrag og mer utadrettet informasjon om Kvekersamfunnet i Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter