– Kunnskapsløst om tro

Svenske Migrationsverket er i hardt vær etter at de i to ferske tilfeller har behandlet konvertittsaker på en måte som har provosert kristne i Sverige.

I et avslag til en iransk familie, stiller Migrationsverket spørsmål ved omvendelsen fordi familien er tilknyttet to sekter som «står langt fra hverandre». Kirkesamfunnene er Equmeniakyrkan och Pingstkyrkan – to av Sveriges største frikirker.

En saksbehandler påsto i et intervju med en asylsøker at den kristne gud og Allah var samme gud. Når asylsøkeren sier han hater islam fordi det står at man skal hugge hodet av sine fiender, påpeker saksbehandleren at Det gamle testamentet også er fullt av brutaliteter. Denne saken er ikke rettskraftig.

– Dette blir en måte å undergrave troverdigheten til konvertittene når man hevder at de egentlig tror på samme Gud. Om det er slik, blir jo en konvertering meningsløs og kan heller ikke være grunn for asyl, sier Rebecca Ahlstrand i organisasjonen Skandinaviska människorättsjuristerna til svenske Dagen.

Sekt-stemplingen av Pingstkyrkan og Equmeniakyrkan er tatt til Riksdagen og Migrationsverket har vært nødt til å beklage offentlig.

– Vi er helt enig i at formuleringen var både feilaktig og uheldig, var responsen fra avdelingsleder i Migrationsverket, Carl Bexelius.

Tilbys kurs. Eksemplene har ført til at Sveriges Kristne Råd (SKR) har tilbudt Migrationsverket kursing i kristen tro og konvertering.

– At ordet sekt blir brukt som avvisningsgrunn gjør at asylsøkere ikke har rettssikkerhet i Sverige, sier direktør i SKR, Björn Cedersjö.

De har nå satt ned en gruppe som skal utarbeide et undervisningsopplegg som kan tilbys utlendingsmyndighetene.

LES OGSÅ: Muslimer som konverterer til kristendommen i en asylsøker­prosess, forblir kristne.

Kontinuerlig press

I Norge har flere kristne aktører vært tett på både enkeltsaker og asylfeltet generelt. Det har gitt innflytelse blant annet ved at asylsøkere får ha med seg fagpersoner på tro, for eksempel en prest, når saken deres blir behandlet i nemndmøte i Utlendingsnemnda (UNE).

– Det har vært kontinuerlig press på utlendingsmyndighetene over mange år for å få dem til å gjøre bedre vurderinger i konvertittsaker, både av oss og andre asylrettslige organisasjoner, men også Kristen-Norge, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

Han forteller at utlendingsmyndighetene over tid har gått bort fra å spørre om konkrete teologiske og leksikale spørsmål om kristendommen, til å stille spørsmål der asylsøkeren må reflektere over sin 
tro.

LES OGSÅ: – Retten dømmer uten gode nok fakta i konvertittsaker

– Bedre

– For noen år siden kunne man få spørsmål om hva som er viktigste høytid i kristendommen. For noen vil det være pinse, for andre påsken, og for saksbehandleren hos UNE kunne det kanskje være jula. Det må jo føre til feil, sier han.

I dag får en person som må sannsynliggjøre konverteringen sin spørsmål som.

Hvilket bibelord betyr mye for deg og hvorfor?

Hvis du skal misjonere, hvordan vil du fremheve kristendommen for de du 
misjonerer for?

Tor Berger Jørgensen, biskop emeritus og konvertittengasjert, er enig i at UNE og UDI har beveget seg bort fra «kontrollspørsmål» til å legge mer vekt på den enkeltes trosidentitet.

Han kjenner ikke til liknende eksempler som svenske Dagen skriver om fra Sverige.

– Kunnskapsnivået til de norske utlendingsmyndighetene er blitt bedre, men jeg vil ikke friskmelde systemet, sier Jørgensen og peker på to hovedutfordringer, slik han ser det:

Fortsatt tar man ikke nok hensyn til den enkeltes trosidentitet, og man lytter ikke godt nok til det menighetslederne har å si om asylsøkerens tro

Fortsatt sender man konvertitter til Iran selv om de ikke oppfatter at de kan leve åpent som kristne.