Kun presten bør lese fra Koranen

– Fellesbønn med mennesker fra andre religioner kommer i konflikt med det første bud, sier Halvor Nordhaug, fungerende ledende biskop i Den norske kirke.

På bispemøtet denne uken har biskopene diskutert hvordan Den norske kirke skal håndtere situasjoner når kirkelige handlinger foregår i en flerreligiøs sammenheng – for eksempel i vigsler der den ene er kristen, mens den andre er muslim.

– Det kan tenkes at den muslimske grenen av familien ønsker å ivareta det muslimske ved å lese fra Koranen, forklarte Nordhaug på en pressekonferanse i etterkant av møtet.

– Hard debatt og feilaktige påstander

Debatten etter at det ble kjent at tematikken skulle diskuteres på Bispemøtet, har vært krass – og helt ute av proporsjoner, menter Nordhaug.

– Det ble blant annet påstått at Koranen skulle tas inn som en tekstbok på lik linje med Bibelen. Det er slettes ikke tilfelle, sier han.

Veiledningen som biskopene nå har vedtatt advarer sterkt mot religionsblanding.

– Det er sannhet og skjønnhet overalt i verden. Vi kan også lære noe av alle religioner, men evangeliet om Jesus kan ikke erstattes av annet og må bevares, sier Nordhaug.

– Presten må selv lese fra Koranen

Biskopene eksemplifiserer med koranlesing. Dersom en leder for en muslimsk forsamling blir hentet inn og resiterer fra Koranen på en tradisjonell måte vil dette oppfattes som tilbedelse av en muslim.

«Da blir grensen mellom tekstlesning og kultisk handling vanskelig å få øye på,» skriver de i veiledningen.

LES OGSÅ: Vi tåler å høre et ord fra Koranen

Det samme problemet oppstår, om enn i mindre grad, dersom familiemedlemmer leser fra Koranen.

Løsningen biskopene skisserer opp er at presten selv refererer til eller leser fra andre religioners tekster. Da unngår man at tekstlesningen tolkes som en tilbedelse til en annen guddom.

– Teksten må settes i samspill med og tolkes ut fra forkynnelsen om Kristus, sier Nordhaug.

– Bryter med det første bud

Biskopene advarer også mot fellesbønn mellom religioner – interreligiøs bønn – situasjoner der mennesker med ulik tro ber samme bønn og bønner til andre enn den kristne Gud. De vurderer dette som religionsblanding som kommer i konflikt med det første bud – «Du skal ikke ha andre guder enn meg».

– Ut fra vår kirkes bekjennelse kan den ikke praktiseres innenfor rammen av en gudstjeneste, kirkelig handling eller en annen offentlig samling, står det i veilederen.

LES OGSÅ: Bytter ut preken med muslimprat

Kun veiledning

Nordhaug presiserte at biskopene har vedtatt en veileder og ikke et regelverk.

– Den ivaretar en god balanse mellom gjestfrihet og tydelighet. Det er stort rom for skjønn i møte med mennesker i konkrete livssituasjoner, sier han.

Det er prestene som har ansvar for de kirkelige handlingene.

– Men jeg forventer at prester som er i tvil om hva som er innenfor, konsulterer sin biskop, sier han.

– Overtolerant kirke

Redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen har gått kraftig ut mot koranlesing i gudstjenesten. I et intervju med VG kaller han Den norske kirke for «overtolerant» og at han «blir skremt» av at temaet i det hele tatt diskuteres. Han synes det er positivt at man også advarer mot at familiemedlemmer kan lese fra Koranen i kirkelige handlinger.

– Jeg merker meg at de er tilbakeholdne og det setter jeg pris på. Men jeg er ikke beroliget. Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvorfor en prest skal lese fra Koranen. Den har ikke noe i kirken å gjøre. Ønsker man tekster fra Koranen kan man heller gå til en moské, det ville vært det ærligste av kirken også, sier han.

Han anbefaler biskopene å lytte til det store engasjementet i sosiale medier i denne saken.

Domprost i Bergen, Jan Otto Myrseth, og domprost i Hamar, Leif Jørn Hvidsten, har vikariert for henholdsvis Nordhaug, som har steppet inn for Helga Haugland Byfuglien, og Solveig Fiske under bispemøtet.

Diskuter biskopens syn på islamsk bønn og koranlesing - i vårt nettforum!