«Kulturkrig» i Oslo Symposium

– På slutten av en dag på Oslo Symposium sitter du igjen med en følelse av at Norge, kristen­heten og tradisjonelle familieverdier er truet og at muslimene er en trussel, sier religionshistoriker Hanne Linn Skogvang.

I fjor leverte hun en masteroppgave der hun kartla og analyserte innholdet i alle taler som ble holdt i 2015 – til toppkarakter.

Judaspresse

Det er lørdag ­ettermiddag i Folkets hus i Oslo. TV-pastor og Visjon Norge­-gründer Jan Hanvold entrer scenen iført Trump-lue. Han angriper sekularismen og langer samtidig ut mot løgnaktig ­media og «den kristne judaspressen». I året som gikk var han selv i ­søkelyset i den kritiske dokumentaren «Pengepredikanten».

– Trump-støtten har vært større enn jeg ventet og høstens stortingsvalg har satt sitt preg på årets symposium, mener Skogvang.

Mediedekningen har derimot vært som den pleier: Symposiet har vært kritisert for «moral fra bronsealderen» og kontroversielle hedersgjester.

Talene ligner også dem som ble holdt i 2015, både i innhold og retorikk – med litt mer uenighet å spore i år, mener Skogvang.

Kulturkrig

I 2011 startet Norge­ IDAG-redaktør Bjarte Ystebø opp Oslo Symposium, inspirert av den kristenkonservative høyre­siden i USA.

Skogvang fant i masteroppgaven sin «ideologisk slektskap» mellom amerikanernes «kulturkrig» og den «verdikamp» som både arrangør og talere snakket om.

– I bunn ligger et ønske om et mer kristent og kanskje homogent samfunn, som muligens er litt uforenlig med endringer vi ser rundt oss, sier religionshistorikeren.

– Du dekker symposiet for Agenda Magasin. Kan det være vanskelig for en på venstresiden å avkode Oslo Symposium?

– At jeg er politisk uenig diskvalifiserer meg ikke, og hindrer meg ikke i oppriktige å prøve å forstå premissene for dette ­meningsuniverset. Men det krever en ryddig fremgangsmåte, svarer Skogvang.

LES MER: Mener Oslo Symposium forfekter en annen religion

Trusler

Ideen om en kulturkrig eller verdikamp «påvirker synet på verden både innenfor og utenfor hjemmets fire vegger – og respektive landegrenser», skriver hun i oppgaven.

Talerne ved Oslo Symposium tar til orde for vekkelse og åndskamp i møte med den indre trusselen fra sekulær verdirelativisme­ og den ytre fra islam.

«Verdier» knyttes i sin tur til kampsaker som «absolutt menneskeverd», den «naturlige familien» og respekt for at kjønnene er forskjellige, ifølge Skogvang. Innholdet i verdibegrepet forsøkes definert som kristent og grunnleggende for det nasjonale fellesskapet. Muslimer defineres dermed som utenfor, selv om de skulle være moralkonservative, ifølge analysen.

Voldspråk

Torbjørn Røe Isaksen (H) var en av dem som talte­ ved Oslo Symposium denne helgen.

– Jeg tror det blir oppfattet 
som at han støtter deres prosjekt, selv om han ga litt motstand da han snakket om «homo» som skjellsord i skolegården, sier Skogvang.

Mens kunnskapsministeren er rund i kantene, er det store flertallet av talerne i retorisk «kampmodus», sier hun. De oppfordrer til å «stå opp» og «ta kampen», og det er større bruk av voldelige språkbilder enn vanlig i politisk retorikk i Norge.

– I 2015 sa en Frp-politiker at «vi må hugge det fjerde hodet av det totalitære trollet». Og dette siste hodet var islam. De føler seg utdefinert og fremmedgjort. Men når man velger å se noe som krig, blir jo alt enten et stort tap eller en stor seier. Det blir veldig voldsomt, sier Skogvang.

Stat og feminisme

Kulturkrigerne blant de vekkelseskristne på amerikansk høyreside har en dyp statsforakt. Etter terrorangrepene 11. september 2001 preges de også av konspirasjonsteorier om at muslimer skal ta over i Vesten, skriver Skogvang. Skyteskiver er de politisk korrekte, venstresiden og mediene.

Disse trekkene er tydelige i ­talene ved Oslo Symposium, men de preges også av vår norske ­religionshistoriske bagasje, mener Skogvang: moralstrid, ­avkristningsfrykt, skepsis til Arbeiderpartiet og venstresiden.

– Feminismen står dessuten mye sterkere i Norge. Få ved symposiet vil si at kvinnen ­hører hjemme ved kjøkkenbenken. De er mer opptatt av at kjønnene er forskjellige og utfyller hverandre.

LES MER: Arbeiderpartilederen kritiserer Ystebøs kristne budskap

Israel

Et siste trekk ved ­talene er støtte til staten Israel og motstand mot antisemittisme – gjerne med en kristent begrunnet støtte til det jødiske folks rett til Israel slik landet så ut i bibelsk tid, mener religionshistorikeren.

En slik kristensionistisk tenking står symposiets samarbeidspartner Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem for.

Summen synes å bli en særnorsk motkulturell mikstur, skal vi tro Skogvang. Hun ønsker seg mer forskning på hvem de 700 tilhørerne i salen er, og om de har mange likesinnede.

– De fleste i salen er eldre og synes å komme utenbys fra, særlig fra Vestlandet. I motsetning til det harde budskapet fra talerstolen som de fleste i publikum uttrykker sterk støtte til, er de jeg har snakket med milde og hyggelige mennesker. Det er et interessant paradoks.

LES MER: Hareide ristet Listhaug hos kristenkonservative på Oslo Symposium