Kulturhus ga gjennomslag for ny kirke

– En stund ble det diskutert om man skulle ha kirke og kulturhus i ett og samme bygg. Det ble det heldigvis ikke noe av, sier Einar Weider, prest i Rotnes.

23.000 mennesker bor i Nitte­dal, nordøst for Oslo. Der har man hittil har hatt to eldre kirker nord og sør i kommunen. Men i Rotnes, der stadig flere nittedøler bor og som kommunen vil gjøre nærmest til en liten by, har Den norske kirke fram til nå måttet leie lokaler fra pinsemenigheten.

Alt arbeidet i denne interimskirken, og ikke minst det sterkt voksende arbeidet blant barn og unge, har overbevist politikerne om at det er på tide å bygge kirke i kommunesenteret.

Befolkningsvekst i østlandsområdet

Når Borg-biskop Atle Sommerfeldt i morgen vigsler Rotnes kirke er det første gang siden 1989 at Den norske kirke får en ny kirke på Romerike, der befolkningsveksten er nær Norges-toppen.

– Det store med Nittedal er at det her er skapt politisk og folkelig forståelse for at det er nødvendig å bygge en ny kirke, sier Sommerfeldt.

[ LES MER: Krangler om ny kirke i Porsgrunn ]

Han mener at barne- og ungdomsarbeidet og dets betydning for å skape gode oppvekstvilkår, har åpnet lokalpolitikernes øyne.

– I vårt bispedømme er det mange områder med stor befolkningsvekst. Og ikke minst slike steder der det er mye mobilitet i befolkningen, trenger man lim i lokalsamfunnet. Det kan Den norske kirke være, men det forutsetter at kirken opptrer som folkekirke for alle, ikke som en foreningskirke, mener biskopen.

Ildsjel og flaskesamler

Arne Willy Dahl har i flere tiår stått i bresjen for et stort lokalkirkelig engasjement for å reise kirke i den del av Nittedal kommune der det nå bor flest folk. Nittedølen som har vært generaladvokat i forsvaret og er gift med den tidligere lokale sokne­presten og Tunsberg-biskopen Laila Riksaasen Dahl, har vært alt fra loppemarkedsgeneral, pantesjef og kirke-lobbyist.

Han er stolt av at menigheten har skaffet nær 12 millioner kroner og at kommunen har tatt ­resten av regningen på om lag 50 millioner.

– Vi har fått mye kirke for pengene. Dette er på alle måter blitt en lykkelig løsning, mener Dahl.

Glemt er mange års kamp i motvind og mange tilbakeslag.

Hadde mistet håpet

– Jeg kom til bygda som prest for ti år siden. Da hadde mange mistet håpet om å få kirke. Men siden har vi opplevd at samarbeidsatmosfæren har endret seg, sier menighetens prest, ­Einar Weider.

– Hva skjedde?

– Det er gjort mye godt politisk arbeid gjennom mange år. Vende­punktet var på mange måter da tanken om å bygge kulturhus kom opp. Det ble etter hvert politisk enighet om at vi trengte både kulturhus og kirke. Det ble inngått en avtale om at de to bygningene skulle reises samtidig, med samme arkitekt og utbygger – og med et torg mellom, tilføyer Weider.

[ LES MER: Ny katolsk storstue ]

Løsningen som er valgt i Nit­tedal er opplagt den beste for alle, fastslår Atle Sommerfeldt. Han peker på at Kirkemøtet har vedtatt regler som innebærer at en vigslet kirke må være et selvstendig bygg.

– Er du sikker på at det alltid må være slik?

– Etter hvert må vi enkelte steder se på modeller der man innvier rom til kirkelig bruk ­eller vigsler deler av bygninger til hellige rom. Men jeg har ingen tro på Human-Etisk Forbunds løsning: Fellesreligiøse bygninger for ulike tros- og livssynssamfunn, svarer Sommerfeldt.

[ LES MER: HEF bladde opp enger for å forhindre ny kirke ]