Nyheter

– Flere av landene som Norge har valgt som partnerland i bistandspolitikken, planlegger å bygge kullkraftverk. De planlagte prosjektene i disse landene vil årlig slippe ut 142 millioner tonn CO2. Det tilsvarer nesten tre ganger Norges årlige utslipp, sier fagansvarlig for finans Per Kristian Sbertoli i Zero til Vårt Land.

Samtidig som vi bør kutte kraftig ned i klimautslippene for å unngå global oppvarming, blir det gjort store investeringer i kullkraftverk. I alt 790 slike verk er planlagt – 90 prosent av dem i utviklingsland, ifølge den internasjonale oversikten Global Coal Plant Tracker og Zero.

Ut med kull

Om få år vil vi merke den globale oppvarmingen. Den vil få alvorlige konsekvenser for økosystemer, oss mennesker og samfunn over hele verden – dersom vi ikke begrenser oppvarmingen til 1,5 grader, ifølge den ferskeste rapporten fra FNs klimapanel.

For å redusere oppvarmingen, må vi kutte hardt i utslippene av klimagasser. Også verstingen i CO2-utslipp, kullkraften – som i strømmer fra de over 6.700 kraftverkene i verden.

– Norge må investere

Det er særlig manglende kapital som gjør at kullkraften fortsatt utkonkurrerer vann-, vind- og solenergien – den krever mindre investeringer. Men her ligger også nøkkelen til å løse klimautfordringene, mener Sbertoli.

– En av de største utfordringene vi må løse, er å sørge for at utviklingsland som trenger enorme mengder ny energi, baserer seg på fornybare kilder, og ikke dieselgeneratorer og kullkraftverk. Norge bør satse på fornybar energi i disse landene og bruke bistand på en måte som utløser større investeringer, sier han og legger til:

– Dette er enorme muligheter for næringslivet og investorer til « å gjøre en stor forskjell», samtidig som det skaper nye norske arbeidsplasser og gode avkastninger.

Sol

Samtidig som kullet skygger for klimamålene, vokser solenergi-industrien i kolossal fart, ifølge Sam Manaberi, grunnlegger og direktør for det digitale investeringsselskapet Trine. Selskapet er et av flere som vil få folk til å investere i fornybar energi i utviklingsland.

Målet med Trine er å gjøre det enkelt for mannen og kvinnen i gata å investere i solenergi globalt. Det tilbyr lån til ulike selskaper som igjen selger solcelle-systemer til kunder for om lag halve prisen av det de koster til vanlig.

– De fleste av oss er blitt mer miljøbevisste. Vi resirkulerer og spiser mindre kjøtt. Men det de færreste av oss vet er at vi kan bekjempe klimaendringene 27 ganger mer effektivt ved å skifte investeringene våre, slik som pensjonssparingen, til fornybar og bærekraftig energi, sier en entusiastisk Manaberi, som er i Oslo i anledning Zeros klimakonferanse.

– Demokratisk

Solenergien har potensial til å konkurrere med kullkraften, mener han. Utfordringen i utviklingsland er at det er mer kostbart å kjøpe et solcellepanel enn noen liter diesel til et aggregat.

– Men gjennom våre partnere, får kunder over hele verden tilgang til å kjøpe solcellepanel. Kundene blir selv eiere etter en toårsperiode med nedbetaling. Panelene gjør at folk plutselig kan se på TV, følge med på valgkamp og lade mobiltelefonen. Solenergien er dermed også mer demokratisk, sier Manaberi.