Katowice, der klimatoppmøtet COP24 skal holdes, ligger nemlig i sentrum av Schlesien – som ofte kalles det polske motsvaret på Ruhr-området i Tyskland. Her driver de fortsatt med utvinning av store mengder kull - i et land som får over 80 prosent av energibehovene sine dekket av kullkraft. Mange fyrer også hjemme med kull, og landet eksporterer store mengder. Det er en tilstand landets regjering virker fornøyd med. Samtidig er byene i Polen blant de mest forurensede i EU.

– Kullindustrien er stor, og sysselsetter 100.000 mennesker. Kulturelt sett har de også en god standing, de er godt betalt og godt organisert. Det er risikabelt for politiske partier å legge seg ut med kullinteressene, sier Jon Birger Skjærseth, professor ved Fridtjof Nansens Institutt.

Energisikkerhet og sjel

I tillegg føler polakkene et sterkt behov for energisikkerhet.

– Det er naturlig med Russland som nabo, som de også er avhengige av for gassforsyninger, sier Skjærseth.

– Det er ikke til å stikke under en stol at kull er en viktig del av den polske sjelen, bekrefter Eva Sarfi, universitetslektor ved Universitetet i Oslo og Sentral-Europaekspert.

LES OGSÅ: Mer ekstremt klima forverrer global sult

Skeptisk til fornybar energi

Landet satser fortsatt på brunkull og svartkull, og det planlegger de å fortsette med. Samtidig er landets fornybarandel – den andelen av energibehovet som blir dekket av fornybare kilder – stigende.

– Men mye av dette er sammenbrenning av kull og biomasse. De er skeptiske til fornybar energi som ikke er i de store energiselskapenes interesser, sier Skjærseth.

Landet har blant annet snakket mye om å bygge ut kjernekraft, men foreløpig uten resultat.

– Istedenfor snakker man fortsatt mest om «clean coal» – effektivisering av kullkraften, sier Skjærseth.

CO2-fangst gikk dårlig

Polakkene er sterkt skeptiske til EUs felles energi- og klimapolitikk.

– Kullavhengigheten deres går på tvers av denne politikken. De vil gjerne ha en hånd på rattet i internasjonalt klimaarbeid av den grunn, sier Skjærseth.

I begynnelsen satset EU stort på såkalt CO2-fangst, der Polen også bidro med to store pilotprosjekter.

– Hensikten var å gjøre det lettere for kullavhengige land å kutte utslipp og samtidig fortsette med kull, forteller Skjærseth.

Satsingen gikk imidlertid dårlig. EU mistet etter hvert interessen for CO2-fangst, og prosjektene ble avviklet i 2013.

Katowice moderniserer

Samtidig som det er kjernen i landets største industriområde, hyller internasjonale medier Katowice som en by som satser på modernisering. Schlesien-regionen ble utsatt for kraftig avindustrialisering etter den kalde krigen.

– Katowice hadde høyest arbeidsledighet i landet etter kommunismens fall, sier Eva Sarfi.

Polen kuttet nesten en tredjedel av klimagassutslippene sine etter kommunismens fall. Mye tungindustri ble nedlagt, blant annet for å tilpasse seg EUs standarder før de sluttet seg til unionen i 2004.

– De føler kanskje at dette er noe som bør bli lagt vekt på av EU, sier Skjærseth.

LES OGSÅ: Kirken kjemper for klima

Byen omstilte seg

Avindustrialiseringen var en hard kur, men Katowice kom på beina igjen.

– De har fått mange nye næringer og det er mye forskning. Arbeidsledigheten har gått ned, og byen vil gjerne være en drivkraft for modernitet, sier Sarfi.

De gamle kullgruvene er der fortsatt, men byen har også blitt vert for en rekke teknologiselskaper. Sarfi kaller Katowice omstillingens høyborg i Polen.

– Det samme har jo i stor grad skjedd i Ruhr-området. Schlesien-regionen er ikke kommet like langt i omstillingen, men den er fortsatt svært viktig for polsk økonomi og industri, sier hun.