Religion

KRLEs første fiende var blå

ANALYSE: Timene etter at Ap stemte ut KRLE, gikk Høyre i kraftig forsvar for faget. Men i 2013 ville de sette krokfot på KrFs «K».

«Veldig, veldig skuffende», skrev Høyre-statsråd Linda Hofstad Helleland og «veldig skuffet» lød det fra kollegaen Børge Brende i sosiale medier etter Aps vedtak lørdag. Ordene står imidlertid i kontrast til partiets kamp mot KRLE i slutten av mai 2013.

Da – måneder før stortingsvalget – var det småampert i Vandrehallen. Høyres daværende utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker, var provosert av KrF og i samtale med Vårt Land svært lite begeistret for KrFs siste fremstøt: Få inn igjen K for kristendom i navnet på livssynsfaget RLE.

– Det blir litt sånn symbolpolitikk, lød det fra Aspaker.

LES OGSÅ: Nå slår Edvardsens hjerte for KrF

Høyre stemte mot

Da KrFs forslag om å hente inn K'en ble stortingsbehandlet den våren, ble KrF stående alene sammen med Frp. Høyre stemte mot. Frp hadde i forkant uttalt seg positivt om selve navneskiftet den gangen – overskriften i Vårt Land var «Høyre og KrF skilles».

Foran et stortingsvalg – der partiene skulle utgjøre et samarbeidsteam – var dette noe symboltungt. Ikke minst fordi KrFs leder, Knut Arild Hareide, hadde lagt trykk på nettopp en gjeninnføring av K'en i sin landsmøtetale få uker tidligere.

KRLEs «mor»

Avtroppende KrF-leder Dagrun Eriksen er KRLEs «mor». For henne handlet det om kristenkunnskapens plass i utdanning av lærere, andelen kristendom i skolens fag – og altså selve navnet. Hun tok konfrontasjonene både med rødgrønne og Høyre den gang.

Da Høyre, Frp, KrF og Venstre etter valget forhandlet samarbeidsavtalen fikk KrF en slags revansj: Inn i avtalen kom det løfte om at RLE skulle endres til KRLE med en andel på 55 prosent kristendom.

Kilder som var tett på forhandlingene den gang, opplyser at nettopp KRLE – og den omstridte reservasjonsretten – lå i potten helt mot slutten i forhandlingene. KRLE ble godtatt – også av Venstre – i aller siste time for å få avtalen på plass.

LES OGSÅ: Vraket KRLE-fag kan få ny sjanse

Venstres kamel

I Skole-Norge og blant en rekke biskoper var det lite applaus for igjen å verdimerke livssynsfaget med en K. For «livssynsnøytrale» Venstre var det en diger kamel å sluke. Partiet hadde gått til valg på sitt eget verdinøytrale fag – «LEV». Partiet reservete seg mot reservasjonsretten, men slapp ikke unna KRLE.

Helgen før påske programfestet Venstre akkurat som Ap å fjerne KRLE i neste stortingsperiode. Men i motsetning til Aps ledelse – som kjempet for K'en – gikk Venstres ledertrio helhjertet inn for dette. I KrFs øyne er Venstres opptreden mer urovekkende enn hendelsen i Ap.

Står sterkt

KRLE ble altså til gjennom en styrkeprøve i forhandlinger. Men Høyre og Frp sluttet etterpå lojalt opp om KrFs seier. Og nå nærmest lovpriser de to partiene K for KRLE. Høyre-toppene Brende og Hellelands innlegg på Facebook og på mikrobloggtjenesten Twitter fikk også følge av andre borgerlige topper i helgen:

Blant annet var Frp-leder Siv Jensen var «skuffet, men ikke overrasket» over Ap. Samtidig hyllet hun «kristendommens tusen år lange historie i Norge». KrF-toppene anser dette som god støtte – og selvsagt som utspill for å sikre KrFs gunst i samarbeidsdebatten.

LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg med gjestevisitt i Aps KRLE-debatt

Tradisjonsvern

Men markeringene handler også om behov Høyre og Frp selv har. Etter asylstrømmen i 2015, er K'en også blitt en markør for partier som vil minne velgerne sine om at de står for tradisjonsvern. Da kan ikke verdier og kristen kulturarv gjemmes bort foran en valgkamp. Slikt styrker KrF i troen på at KRLE står sterkt.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion