– Kritisk viktig at myndighetene tar grep

Antisemittismeeksperten og lobbyisten Danny Stone tok tirsdag til orde for å slå ned på hatprat og ekstremisme på nett.

– På nett er det en blanding av forskjellige grupper som finner hverandre, der disse ytringene florerer. Du har hvit makt-grupperingene, konspirasjonsmiljøer og såkalte mannsaktivister. Alle disse gruppene er en del av en slags boble som folk dras inn i, og internettalgoritmene gjør det lettere å bli dratt inn i disse boblene, sier han.

LES OGSÅ: Britisk lobbyist ber nettoperatørene stanse jødehatet

Charles Melvin Ess ved Universitet i Oslo er soleklar: myndigheter har et ansvar for å kjempe mot hatprat og ekstremisme på internett.

– I mine øyne er det åpenbart at myndigheter kan fjerne ekstreme ytringer og terrorpropaganda fra nettet, sier medieetiker og professor Charles Melvin Ess ved Universitet i Oslo.

– Ikke ubegrenset ytringsfrihet

Dette er heller ikke så kontroversielt, mener han, og påpeker at det har vært enighet om at dette er rett å gjøre i tilfeller som terrorvideoen fra New Zealand eller videoer av IS-henrettelser. Yringsfriheten har aldri vært absolutt i noe land, men begrenses av visse rammer, sier Ess. Når det gjelder spørsmålet om ytringsfrihet, sier han:

– Mange som appellerer til ytringsfriheten for å forsvare spredning av hatprat tar rett og slett feil. Ytringsfrihet har aldri vært en absolutt rettighet. Den har alltid vært gjeldende kun innenfor visse rammer, som for eksempel trusler, hets og ærekrenkelser, sier han.

LES OGSÅ: «Mein Kampf av Adolf Hitler kjem ut i ny omsetjing på norsk. Treng vi det?»

Liten effekt

– Det er ikke sånn at man trenger å fjerne disse sidene. Det viktigste for meg er at folk ikke havner i et spor der de, hvis de søker på Rostschild-familien og bankbransjen, etter bare noen få klikk plutselig ser på nazistiske videoer. Om noen søker på denne konspirasjonen, burde et av de første treffene være en side som avslører løgnene i konspirasjonen. Det kan internettselskapene hjelpe med, sier Danny Stone.

Ess er uenig med Stone i effekten av å for eksempel endre indekseringa til Google sånn at treff som avslører konspirasjonsteorier kommer høyere opp. Han påpeker at de fleste mennesker bevisst eller ubevisst foretrekker og oppsøker kretser og sider som stemmer med deres eget verdenssyn. Å løfte opp sider som motsier dette verdensbildet vil trolig ha liten effekt, mener han.

– Myndighetsregulering er slik jeg ser det den fremste løsninga. Det skyldes delvis at selskapene selv i stor grad har fått bestemme reglene som skal ramme dem selv. De reagerer ofte primært etter sterke reaksjoner fra kunder og brukere. Da får de først grepet inn etter at noe alt er lagt ut, sier han.

LES OGSÅ: Vil hindre radikalisering: – Vi er nødt til å skape en tilhørighetsfølelse

Ingen samfunnsplikt

Ess peker på at selskapene har kjempet hardt for og vunnet fram med at de er definert som operatører heller enn noen som tilbyr innhold. Da har de ingen forpliktelse til å gripe inn i innholdet som legges ut på deres plattformer. Mens innholdsplattformer som medier og kringkastere derimot er bundet både av lovverket og sterke etiske regelverk.

LES OGSÅ: Tiltalt etter dansk «imamlov»

– Selskaper er bare pliktige overfor først og fremst aksjonærene, deretter kundene. Dermed skjer ting som at Google tilbyr konesporeappen til saudiarabiske kunder, eller at nettselskaper samarbeider med Kina om deres sensurmekanismer.

Det handler om å beskytte profitten og kundeforholdene, mener han.