Internasjonale organisasjoner, som FN, utøver betydelig makt i landene de opererer i, og over enkeltindividene som bor der.
Men finnes det tilstrekkelige kontrollmekanismer for å holde organisasjoner som FN ansvarlige dersom de begår menneskerettsbrudd?
Det spørsmålet har Stian Øby Johansen, førstelektor ved Nordisk Institutt for Sjørett, stilt i sin ferske doktorgradsavhandling.
– Hvis en ansatt i en organisasjon slår eller mishandler noen i tjeneste, er det et menneskerettighetsbrudd som hele organisasjonen i prinsippet skal svare for, sier Johansen.
Men, legger han til, i en internasjonal organisasjon som FN, har man andre prosesser:
– FN har interninspektører som etterforsker saker i organisasjonen, men det er den eneste mekanismen som er tilgjengelig. Dette er åpenbart ikke tilstrekkelig og vil aldri kunne gi personene som er utsatt for overgrep erstatning. I beste fall leder en sak til oppsigelse av gjerningsmannen, men FN som organisasjon vil ikke bli sanksjonert.
LES OGSÅ: Nordmenn flest er positive til flyktninger
Seksuell utnyttelse
Et av «case-studiene» Johansen har tatt for seg i doktorgradsavhandlingen er FNs administrering av flyktningleirer, som organisasjonen drifter verden over.
– Et gjennomgående problem i leirene er at ansatte utnytter flyktninger seksuelt. Det vil i mange tilfeller være et menneskerettighetsbrudd, sier Johansen.
Ifølge Johansen er det ofte underleverandører fra ulike hjelpeorganisasjoner som FN har hyret inn som utgjør hoveddelen av arbeidsstokken i leirene, og ofte er det disse ansatte som begår grove seksuelle overgrep.
– I enkelte tilfeller er det dokumentert seksuell utnyttelse av jenter helt ned i 8-års alderen, sier han.
Forskeren trekker dessuten fram at maktubalansen mellom de ansatte og flyktningene også viser seg på andre måter:
– For eksempel kan de ansatte påvirke hvem som blir plukket ut som såkalte «kvoteflyktninger». Det gir dem ekstremt stor makt over flyktningene, sier han.
LES OGSÅ: Fattige land tar inn flest flyktninger
Problematisk immunitet
Hovedproblemet er at internasjonale organisasjoner er immune mot nasjonale domstoler, mener Johansen. Han tror likevel ikke det vil løse problemet å gi nasjonale domstoler en mulighet til å prøve organisasjonen:
– For det første er det ikke lett å vite hvor du skal saksøke. Det vanligste vil være organisasjonens hovedsete. Det betyr i så fall at mennesker i Afrika må saksøke FN i New York, sier han.
Han forklarer at alternativt kan man forsøke å anlegge sak der en skade har skjedd, men det vil da bli en risiko for motstridende dommer i ulike land.
Han tror muligens svaret kan være å opprette en form for «ekstern kontroll», der en uavhengig internasjonal mekanisme, for eksempel en domstol, kan vurdere saker mot internasjonale organisasjoner.
FN
Vårt Land har vært i kontakt med FN-sambandet, som ikke hadde mulighet til å besvare Vårt Lands forespørsel. De viste videre til FNs høykommissær (UNHCR) for flyktninger som riktig instans. UNHCR hadde heller ikke anledning til å besvare Vårt Lands henvendelse i går.