Nyheter

Kritiserer terrordommer

Norges Røde Kors protesterer mot terrordommer. Norsk rettspraksis er brudd på Genèvekonvensjonene.

– Tingretten har ikke forstått at man her har saker der man må ha to tanker i hodet samtidig, sier Mats Harlem. Han leder folkerettseksjonen i Røde Kors.

Juristen viser til dommer ­avsagt i Oslo tingrett de siste månedene.

I mai skrev domstolen norsk rettshistorie. For første gang dømte norsk rett noen for å ha vært med i en terrororganisasjon. En norskalbaner og en norsksomalier ble dømt for å ha reist til Syria og sluttet seg til opprørsgruppen som kaller seg Den islamske stat (IS). Begge fikk vel fire år i fengsel. Begge hevdet i retten at de hadde reist til ­Syria for å yte humanitær bistand.

LES OGSÅ: Ber nordmenn stille på flyktningdugnad

Ikke straffbart

I juli ble en norskpakistaner dømt til åtte års fengsel for å ha deltatt i og støttet IS og Nusrafronten i Syria. Retten festet liten eller ingen lit til mannens påstander om at han hadde vært i Syria for å drive humanitært arbeid.

Alle dommene er anket, så det blir en ny runde i lagmannsretten. I Norges Røde Kors går man sterkt i rette med utfallet i tingretten:

– Domstolen viser at den ikke har forstått Genèvekonvensjonen. Det er ikke straffbart å yte helsehjelp, selv om det i disse tilfellene er medlemmer av terror-organisasjonen IS som har fått helsehjelp av de tre dømte, forklarer Harlem.

I dommene uttales det blant annet at å utføre humanitære oppgaver på vegne av en terror-
organisasjon ikke fritar noen fra å bli karakterisert som deltaker i en terrororganisasjon. En slik innsats bidrar nemlig til at flere ressurser kan frigjøres til bruk i kjernevirksomheten til terror­organisasjonen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Eneste hjelp

– Feil forståelse, slår Harlem fast, og holder fram: – Etter Genèvekonvensjonene har de som deltar i en væpnet konflikt plikt til å gi helsehjelp til alle. Også sine fiender.

– Selv om hjelpeorganisasjoner har tilgang i de fleste konflikter i dag, finnes det områder vi ikke klarer å dekke eller hvor vi ikke har tilgang. Den eneste hjelpen sivilbefolkningen kan få i disse områdene er fra væpnede grupper, sier Harlem.

LES OGSÅ: Røde Kors raser mot politiet

Norges terrorlov

Han påpeker at resultatet av dommene kan bli at sivilbefolkningen hindres i å få denne hjelpen, ettersom den er ulovlig ifølge Oslo tingrett.

Røde Kors-juristen forklarer at mens humanitærretten tar sikte på å sikre en viss grad av humanitet i dagens konflikt ved blant annet å sikre tilgang for helsepersonell, tar de norske terrorbestemmelsene ikke høyde for dette.

Se skillet

Før ankesakene skal behandles av lagmannsretten håper Røde Kors at påtalemakten klarer å se det samme skillet.

– Røde Kors ønsker på ingen måte å forsvare de forferdelige overgrepene som er beskrevet i dommen at er blitt begått av ISIL, men vi mener at disse handlingene må kunne straffeforfølges uten at man undergraver humanitærrettens regler om tilgang for helsehjelp i væpnet konflikt, sier Harlem.

LES OGSÅ: – Utlendinger mangler rettssikkerhet

Avviser tolkning

Førstestatsadvokat Jan F. Glent ved Det ­nasjonale statsadvokatembetet var aktor i den første terrorrettssaken i tingretten. Han avviser at domstolen og påtalemakten ikke har forstått Genèvekonvensjonene.

– Vi er uenige i den tolkningen.

Glent sier at selvsagt skal det kunne ytes helsehjelp til begge parter i en konflikt.

– Men de som reiser til Syria må velge. Vil de yte humanitær hjelp, må de finne en hjelpeorganisasjon, ikke melde seg til tjeneste i en terrororganisasjon.

Førstestatsadvokaten bekrefter
at de har hatt samtaler med ­Norges Røde Kors før ankesakene­ kommer opp, men Glent sier at p­åtalemakten ikke kommer til å se annerledes på sakene til de domfelte.

LES OGSÅ: – Europa har mer enn nok ressurser

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter