Nyheter

Kritiserer folkehøyskolekutt

Folkehøgskoleforbundet mener regjeringen prøver å forandre rollen til folkehøgskolene uten politisk debatt.

– De forsøker med dette å endre intensjonen med folkehøgskolene til et rent langkurstilbud for unge mennesker, mener Øyvind Brandt, leder for Folkehøgskoleforbundet.

Regjeringen foreslår å kutte 25 millioner kroner av totalt 821 millioner i tilskudd til folkehøgskolene i statsbudsjettet. I tillegg vil de kutte studiestøtte til såkalte stipendiater, som tar et år nummer to på folkehøgskole. Disse elevene får forskjellige oppgaver relatert til blant annet det sosiale livet ved skolen. Noen skoler dekker deler av eller alle stipendiatenes utgifter.

– Dette er forslag som Høyre har prøvd å få gjennom helt siden Kristin Clemet var utdanningsminister på 2000-tallet, sier Venstres partileder Trine Skei Grande.

Brandt mener regjeringen går imot lovens intensjon.

– De forsøker med et pennestrøk i statsbudsjettet å redusere folkehøgskolens rolle uten en politisk debatt, sier han.

Avhengige av studiestøtte

– Stipendiatordningen er helt avhengig av studiestøtte, sier Svein Harsten, rektor ved Rønningen folkehøgskole i Oslo. Han sier det er ulike ordninger ved forskjellige skoler.

– På Rønningen får stipendiatene kost og losji, men får ikke betalt eksterne kostnader. De har altså ingen lommepenger, og må betale studieturene på egen hånd.

– Hvordan folkehøgskolene løser problematikken rundt stipendiater, er opp til dem, understreker fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim.

Kutter «kortkursene»

Ifølge regjeringen kommer kuttet på 25 millioner i tilskudd til å rettes mot de såkalte kortkursene. Kortkurs varer fra 2 til 94 dager, framfor det årelange oppholdet på internat som mange assosierer med folkehøgskolene.

– Folkehøgskolenes primære samfunnsoppdrag er å gi et annerledes år, et pusterom fra eksamener og karakterer. Det er et viktig og godt tilbud, og det kutter vi ikke, sier kunnskapsministeren.

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er over halvparten av deltakerne på kortkurs over 50 år.

– Disse kursene kan folkehøgskolene og deltakerne finansiere selv. De er langt unna samfunnsoppdraget til folkehøgskolene, sier Asheim. Han understreker også at et tilsvarende beløp som ble kuttet, istedenfor brukes på et nytt digitalt karriereveiledningstilbud, som er blitt etterspurt av næringslivet.

Trine Skei Grande mener imidlertid at det finnes kortkurs som bidrar til samfunnsoppdraget.

– Det finnes kortkurs i tegnspråk for besteforeldre som har døve barnebarn, påpeker hun.

Vil ramme alle elevene

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann, Martin Henriksen, mener kuttene går lenger enn bare kortkursene.

– Dette vil ramme alle elevene. Folkehøyskolene er mer populære enn noen gang, og utgjør et viktig tilbud. Vi har høyt frafall i skolen, og folkehøyskolene kan gi elever tilbake læringslysten, sier Henriksen.

Rektor på Rønningen mener folkehøgskolene anerkjenner at det finnes enkelte utfordringer med kortkursene, men mener regjeringen har opptrådt useriøst.

– Vi er svært frustrerte over at vi ikke har hatt noen dialog med regjeringen om dette, sier Rønningen-rektoren. Det lyktes ikke Vårt Land å få en kommentar fra kunnskapsministeren om denne påstanden.

Har tatt kampen før, og vil gjøre det igjen

Både Venstre og KrF uttaler at de er skuffet over regjeringens forslag.

– Jeg er overrasket over at regjeringen nok en gang foreslår å kutte i støtten til folkehøgskoler og elever på disse skolene. KrF har tatt kampen for folkehøgskolene før, og vil gjøre det igjen, uttaler KrF-leder Knut Arild Hareide i en SMS til Vårt Land.

– Jeg kan ikke si noe sikkert før vi har satt sammen vårt alternative statsbudsjett, men jeg tror jeg kan si at folkehøyskolene er ganske trygge med Venstre, sier Skei Grande.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter